søsteren min, føler hun er en konkurent?

Hei

Så fint at du deler spørsmålet ditt med oss, nå som du gruer deg til at søsteren din skal ta over plassen/glansen din på skolen!

Jeg forstår at det er vanskelig å være deg, når du opplever å hele tiden leve i skyggen av din lillesøster. At mammaen din favoriserer søsteren din og du får kjeft hele tiden, er på ingen måte greit. Forskjellsbehandling der søsteren din får goder som ikke du har, synes jeg du bør ta opp med dine foreldre, fortell dem hva dette gjør med deg og at du synes det er ugreit.

Det høres vondt ut for deg å kjenne på denne forskjellsbehandlingen. Kanskje kjenner du deg mindre viktig for foreldrene dine, det kan også gå ut over forholdet mellom deg og din søster. Ofte mener likevel ikke foreldre å være urettferdige selv om de behandler barn ulikt. Derfor er det så viktig at dere får snakket om dette på en god måte.

Jeg hører at du har mange tanker om at lillesøsteren er bedre og finere enn deg, samtidig som du er redd for at gutten du liker skal like henne bedre. Men det er ofte bare tanker som vokser seg store, hvis man ikke tar tak i dem. Nå som mammaen din forskjellsbehandler dere og du kjenner på at hun ikke ser deg på samme måten som henne, er det forståelig at dette er ekstra vanskelig.

Lillesøsteren din vil nok ikke at du skal leve i skyggen av henne. Hva om du forsøkte å snakke med henne om dine tanker og følelser?

Det er noe med å sammenligne seg med andre. Jeg synes ikke du skal gjøre det, så forsøk å slutte å sammenligne deg med henne. Det er så strevsomt å hele tiden ønske at en skulle bli bedre. Du er mer enn god nok som den du er, nemlig en unik og flott jente med mange gode egenskaper.

Forsøk å bli litt mer bevisst når du er inne i et tankemønster som du beskriver her og sjalusien tar overhånd til slutt. Stopp deg selv i å tenke på denne måten og avled deg selv med å gjøre noe hyggelig, for eksempel sammen med gode venner eller andre som du kjenner deg sett av.

Mitt råd er som nevnt at du prøver å snakke med foreldrene dine. Be dem om å sette av tid, si at du må snakke med dem om noe viktig. Så kan du fortelle dem hvordan dette kjennes for deg. Snakk om deg selv og dine egne opplevelser i stedet for å kritisere dem. Start setninger med "Jeg føler....." Da er det større sjanse for at de hører på deg uten å gå i forsvar. Og dersom de bortforklarer det så prøv å si at "nå føler du ikke at de tar deg og dine følelser på alvor. Det kan være lurt å ha skrevet ned noe på forhånd av det du tenker er lurt å si, fordi en kan bli stresset og derfor glemme ut det en har tenkt å si.

Håper noe av dette kan være til hjelp. Du kan også lese noen av artiklene som ligger under dette svaret.

Ta gjerne kontakt med helsesykepleier på skolen eller på Helsestasjon for ungdom evnt. familievernet for flere råd og tips. Det hjelper å snakke om det som opptar tanker og følelser.

Ønsker deg masse lykke til og ta godt vare på deg selv:-)

Med vennlig hilsen helsesykepleier ung.no