Hvordan få ut følelser? Jeg er redd for å åpne meg

Jente, 14

Jeg er lei meg mye i det siste. Gjennom hele livet har jeg holdt alt for meg selv og ikke pratet med noen når jeg er lei meg. Det går i faser der jeg er lei meg. I det siste har jeg vært i en sånn fase. Jeg vil lokke meg innpå rommet og ikke prate med noen. Når noen prater med meg må jeg holde meg for at det ikke skal fosse tårer. Når jeg går tur med hunden eller 3 på natta når alle sover Gråter jeg til man blir utslitt det svir i øynene og svir i fjeset fordi tårene hat kommet overalt. Jeg gråter helt stille å «roper lksm» i stillhet. Jeg vil få ut hvrodan jeg har har det. Men er en person som ikke klarer å si til noen at jeg har det vanskelig ikke de nærmeste vennene mine moren min ikle noen. Tanken på å prate med noen jeg ikke kjenner skremmer meg. Jeg vil ikke at noen jeg er nærme med skal vite hvordan jeg har det. Hva skal jeg gjøre? Må få ut disse tankene før det eksploderer. Har vært sånn siden jeg var 5. tror jeg såvidt gråt foran moren min etter faren min døde. Hva gjør jeg?

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei, jente på 14 år!

Det høres slitsomt ut å ha det som du har det nå. Jeg kjenner ikke til forhistorien din og kan ikke si sikkert hva det er som gjør at du har vansker med å vise andre følelsene dine. Jeg kommer til å skrive litt generelle tanker rundt dette under så kan du se om det treffer deg/du kjenner deg igjen i det eller ikke.

Det er forskjellig hvor vante vil er med å vise følelser til andre. Noen er opplært fra de er små om at alle følelser er "lov" å vise og at alle følelser blir tatt imot og hjelpt regulert av de voksne. Andre har fått positive tilbakemeldinger/respons på noen følelser (typisk glad, interesse) mens andre følelser har blitt møtt med stillhet eller kjeft. Det kan typisk handle om sint eller for noen redd eller lei seg. Da lærer barnet at det ikke er lurt/hensiktsmessig å vise disse følelsene fordi man ikke blir tatt godt imot.

Andre igjen kan ha fått lov til å vise alle følelser hjemme men kan selv ha en opplevelse av at det er skummelt å vise følelser - noen ganger kaller vi dette for affektfobi (fobi for følelser). Det kan være mange grunner til at noen er redd for følelser - enten fordi de kan være redde for at andre ikke skal tåle/ta imot følelsene deres. F.eks at andre skal tenke stygt om dem (f.eks at de er svake eller lignende) eller at andre skal bli skremte eller satt ut av følelsene til den som viser følelser. Andre igjen kan være redde for hva som skjer med dem selv dersom de viser følelser. F.eks kan noen ha så lite erfaringer med å slippe følelsene løs at de kan ha fantasier/tanker om at følelsene skal bli så overveldende at man ikke skal klare å håndtere dem, f.eks at følelsene blir som en åpen kran man ikke klarer å lukke. Dette stemmer ikke men det kan føles sånn.

Det høres lurt ut å få snakket ut om hvordan du har det med noen som er vant til å snakke om følelser. Kanskje er det lurt å starte hos helsesykepleier på skolen. Der kan du få råd til hva du bør gjøre videre. Det er en god erfaring å møte på noen der man viser sine følelser og at disse følelsene blir tålt når man strever med å tåle dem selv. Ofte er det befriende å åpne seg for noen ukjente ettersom de ikke har noe med oss å gjøre til vanlig slik at det blir mindre komplisert å fortelle om situasjonen sin. Dette er noe som kan oppleves vanskelig i starten men ofte løsner det etterhvert!

Ønsker deg alt godt og masse lykke til

Med beste hilsen fra psykologen

Besvart: 20.1.2022