Kan det at foreldrene mine skilte seg da jeg var barn gi traumer?

Hei, jente på 15 år!

Så fint at du spør når du lurer på noe.

Det at foreldre går fra hverandre trenger i seg selv ikke å være traumatisk. Mange ganer er det bedre at foreldre går fra hverandre enn å leve sammen dersom det blir mye konflikter og lignende. Du har nok rett i at du ikke husker noe fra 2-3 årsalderen relatert til dette.

Samtidig så kan det jo ha vært mye vanskelige følelser knyttet til tiden etterpå dersom det har f.eks vært vanskelig tone og samarbeid mellom dine foreldre for eksempel. Det kan også være vanskelig og vondt dersom man lengter etter drømmen om at man bare skulle hatt en "vanlig" familie (selv om det er veldig vanlig å skille seg!) med mor, far og barn. Dette kan være sårt å tenke på selv om selve bruddet til foreldrene ikke var traumatisk eller vanskelig.

Når det gjelder det å kunne uttrykke følelser så har du rett i at man gjerne blir preget av hvordan man blir "opplært" til å gjøre dette som barn. Det trenger ikke å være noe man snakker bevisst om i en familie - men heller noe som danner seg av reaksjoner innad i den familien det gjelder. For eksempel så har det noe å si hvordan man blir møtt på sine følelser - altså hvordan følelsene blir tatt imot. Det er gjerne slik at i noen familier så er det mer "akseptert" med noen følelser enn andre.

For eksempel så kan det være slik at dersom man får mange erfaringer med at man for eksempel får kjeft dersom man gråter (for å sei dette det på spissen) så vil man gjerne ha vanskeligere for å vise at man gråter senere. Det kan også være slik at dersom man viser at man blir redd og dette gjør de andre i familien redde også så kan man unngå å vise at man er redd senere fordi det vekker ubehag. Dette er bare noen eksempler.

Når det er sagt så er det sånn at det er ingen oppvekster/barndommer som er perfekte. Det vil alltid være noe eller mye som er vanskelig innad i en familie. Det høres ut som at du kanskje synes det er leit at dine foreldre har gått fra hverandre når du var liten og lurer på hva det har gjort med deg. Dersom du trenger å snakke med noen om dette så kan du f.eks snakke med helsesykepleier på skolen for råd og støtte.

Ønsker deg alt godt.

Med beste hilsen psykologen