Skilte foreldre og dårlige minner. Hvordan tenke mindre på det? Jente 13

Hei!

Det er ikke rart i det hele tatt at dårlige minner kommer opp for deg. Du har opplevd en skilsmisse, det er en stor og vond erfaring i en familie og særlig for et barn. Det er et slags "sår" som man bærer med seg hele livet.

Det er helt vanlig at minner "popper opp" uten at vi helt kan styre dem. Triggere som f.eks en lukt, en sang eller en hendelse kan sette minnene og dermed følelsene i gang helt uten vår kontroll. Jeg vet ikke om du kjenner igjen at det er noe som trigger deg og som kan få opp minnene lettere? Du kan jo tenke litt etter om det kan være noe spesielt.

Du spør hva du skal gjøre.

Jeg synes ikke at du trenger å la være å tenke på de dårlige tingene som handler om skilsmissen. Dytter vi vonde minner og følelser vekk og sier til oss selv at vi ikke burde tenke på det, så bare popper de opp igjen på et nytt tidspunkt. De kan også sette seg fast i kroppen vår på fysiske måter (f.eks man får vondt i magen eller hodet eller blir veldig sliten). I tillegg er det lett å bli slem med seg selv ved å f.eks tenke at man skal ta seg sammen og at man er svak fordi man tenker på de dårlige tingene. Det gjør ofte bare vondt verre.

Når tanker eller minner kommer opp, kan det rett og slett fungere aller best å tillate at de er der. Så kan du si til deg selv at det ikke er rart i det hele tatt fordi du har jo opplevd noe som var vondt, nemlig at foreldrene dine skilte seg. Det er forståelig og helt menneskelig å føle det slik du gjør. Og å f.eks gråte. Tror du at du kan la deg selv gråte de gangene du blir lei deg eller redd?

Videre, kan du se om du kan finne ut hva du egentlig trenger når du føler som du gjør.

F.eks: «Nå er jeg lei meg, det har jeg lov til. Jeg er lei meg fordi jeg savner at vi var en familie, sånn ting var før. Det er ikke rart at jeg savner dette, for det betydde mye for meg. Jeg er sliten av å flytte mellom mamma og pappa og sliten av å savne den jeg ikke er hos. Det er helt greit at jeg gråter for dette».

Dette er bare et eksempel, jeg vet ikke hva du trenger å si til deg selv. Men poenget er at det kan være fint at du gir deg selv litt omsorg. Da vil minner, tanker og følelser lettere fyke videre og ting roer seg inni deg.

Men ikke alltid passer det å bli lei seg, redd eller få dårlige tanker. Da kan det fungere med avledning. Her har du en tekst med mange gode tips til hva du kan gjøre for å få tankene over på noe annet, hvis du aller mest trenger det.

Jeg håper ellers at du har noen gode venner som også har skilte foreldre, som du kan prate med. Det kan ofte hjelpe å si det til en venn man har som vet litt hvordan det er å føle det du føler. Da kan du både få støtte og råd.

Les også her i denne teksten om tips vi har til den med skilte foreldre. Les særlig under overskriften "tips til hvordan du kan takle det".

Håper dette ga svarene du trengte. Alt godt til deg!

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no