Mamma og jeg krangler mye. Hun vil ikke ta i mot unnskyldninger fra meg.

Jente, 13

Jeg og mamma kranglet, jeg skal forklare så godt jeg kan. jeg og hun snakket sammen og jeg visste hun skulle si noe at jeg har for mye sminke på meg eller noe siden hun synes det så jeg skulle til og dunke henne i leggen for å få henne til å stoppe. Hun mente at jeg tok «krokfot» på henne som betyr å ta foten for ann noen som går som at de faller men det var ikke meningen. jeg prøvde å ordne opp med å si at det ikke var meningen men da svarte hun bare med at det var meningen og at man ikke bare gjør sånt uten videre. Hun har vært sur hele uken og bare ignorert meg. Jeg vet ikke hvordan jeg skal ordne opp siden hun og jeg krangler mye og hun sier hun er lei av at jeg bare sier unnskyld og ikke viser noe. Så jeg vet ikke hvordan jeg skal ordne opp med hun siden hun vil ikke høre og blir bare surere når jeg sier at det ikke var meningen. Hun er og gravid og sier at det kan skade babyen hvis hun hadde falt på magen og det skjønner jeg. Jeg vet jeg ikke burde gjort det men jeg gjør det.

Svar

Hei! Det høres ut som en vanskelig situasjon du er i! Det å krangle med foreldre er ganske vanlig når man er tenåring. Du er på vei til å bli voksen og ønsker nok å gjøre ting på din måte uten innblanding fra mamma, mens mamma kanskje synes det er vanskelig å se at du er mer selvstendig og gjør ting på din måte. Mange foreldre og ungdommer har det slik som dere.

I tenårene er følelsene sterkere enn før, og man kan bli fort sint og si og gjøre ting man ellers ikke ville gjort. Hormoner og andre endringer i kropp og sinn påvirker. Mamma er gravid og også påvirket av hormonelle endringer. Mange som er gravide kan føle seg mer sårbare enn ellers.

Det må være frustrerende å si at du ikke mente det uten at mamma vil ta i mot unnskyldningen.

Så hva gjør du?

I denne artikkelen -Hvordan få foreldre til å forstå? kan du få nyttige tips til hvordan du kan snakke med mamma.

Før du tar initiativ til å snakke med henne, er det viktig at stemningen er god mellom dere. Det betyr at du må vente til hun ikke er sur eller lei seg. Da kan du spørre om en prat.

Det andre tipset er at du ikke må kritisere mamma for mye, men fortelle hvordan det føles for deg. Da er det bedre sjanse for at mamma vil lytte til deg og ikke gå i forsvar.

Det kan lyde slik:

"Mamma, jeg vil gjerne snakke med deg om noe. Jeg blir veldig frustrert og lei meg når jeg sier unnskyld og du ikke tror meg. Jeg vet at vi krangler mye og jeg kunne ønske vi ikke gjorde det. Når jeg sier unnskyld så mener jeg det. Jeg vet ikke hvordan jeg skal si det på en annen måte"

Når du skal si unnskyld til mamma, eller noen andre, er det viktig at du kjenner etter hvorfor du vil det. Får du dårlig samvittighet? Det er ofte en følelse som viser at du har gjort eller sagt noe feil, der man får lyst til å reparere. Du må kjenne eter og si unnskyld når du mener det. Det er en veldig god ting å si unnskyld når man har sagt eller gjort noe man angrer på.

Jeg legger ved noen artikler under svaret mitt som jeg vil at du kiker på.

Jeg håper du og mamma får det bedre:)

Vennlig hilsen

familieterapeuten

Besvart: 5.12.2024