Spørsmål og svar

Hva er det som skiller et sår fra å bli stripset eller sydd?

Jente, 18

Hei! Jeg driver med selvskading i form av kutting, prøver å lese meg opp på nett men finner det veldig vanskelig å få riktig info. Hva er det som skiller om man må sy eller stripse såret? Jeg har blitt stripset av sykepleier for en god stund siden, lurer på hvor mye som skiller det å stripse og sy et sår? Og kan man dusje samme dag som man blir stripset? Jeg er veldig redd for å måtte sy, hvordan vet jeg når jeg må sy og når det bør stripset sammen? Og hvordan kan jeg holde sårene reinest mulig? Er det noen produkter jeg bør bruke? Og hvor ofte bør plasteret skiftes?

Svar

Hei!

Så bra du skriver hit til oss her i ung.no!

Du vil få svar fra både Helsesykepleier og Spesialist i Psykisk Helse.

Helsesykepleier: Det er vanskelig å gi et helt konkret svar på hva som utgjør om man må sy eller stripse et kutt. Det man gjerne vil oppnå er at sårkantene skal møte hverandre slik at de kan gro fint sammen. Det er i hovedsak helsepersonell som vurderer om et sår skal stripses eller sys.

Hvis sårkantene spriker veldig fra hverandre kan det være lurt å sy. Hvis sårkantene ligger godt inntil hverandre holder det kanskje å stripse. Hvis kuttet er dypt, over 5-10mm, vil man gjerne sy det. Slike sår skal helst sys ganske raskt, gjerne innen 6 timer.

Sår som er stripset skal ikke bli våte. Derfor må du holde det tørt. Stripsene kan sitte på til de faller av. Er det mye væske (blod eller sårvæske) så kan man skifte plasteret oppe, men helst ikke stripsene. Det er ikke nødvendig å bruke noen produkter utover eventuelt saltvann.

Hvis et sår blir sydd er det forskjell på om man syr med sting som forsvinner av seg selv eller med sting som må fjernes. Det får du beskjed om.

Det er leit å lese at du driver med selvskading. Det sier meg at du strever med noe som er vondt og vanskelig inni deg. Selvskadingen gir deg kanskje ro i en stund der du slipper å kjenne på smerten inni deg. Men den kommer tilbake.

Når man har det vondt og vanskelig er det godt å snakke med noen. Det å sette ord på vonde tanker og følelser kan gjøre at du får det bedre. Kanskje tar det litt tid, men for mange vil det hjelpe. Hvis du ikke allerede snakker med noen om dette så vil jeg oppfordre deg til å snakke med for eksempel helsesykepleier på skolen eller på helsestasjon for ungdom der du bor. Helsesykepleier har mye erfaring med å snakke med ungdom som strever med vanskelige ting. Du kan også snakke med fastlegen din.

Spesialist i Psykisk Helse: Jeg skal fortelle deg litt om selvskading og komme med noen råd til deg. Men mitt hovedråd til deg er at du snakker med noen om det du sliter med. De vil kunne hjelpe deg slik at du klarer å håndtere vanskelige tanker og følelser på en bedre måte slik at du på sikt ikke lengre trenger selvskading som en løsning.

Selvskading er ingen løsning på dine problemer. Det kan faktisk være med på å forsterke de vonde tankene og følelsene som kanskje "bor" i din depresjon. For selvskading er bare en midlertidig flukt fra disse tankene og følelsene. Ofte skader folk seg selv fordi tankene og følelsene deres faktisk er så vonde å kjenne på/bære at man anser selvskading som et "bedre" alternativ. Man får da i det minste en stund fri fra alt det vonde. Men ved å påføre kroppen sin smerte så objektifiserer eller legemliggjør man problemet når egentlig problemet er inni tankene og følelsene våre.

Det er ofte lettere å ty til selvskading fordi kroppen er noe man kan ta og kjenne på, noe som kan kjenne reell smerte gjennom, mens tanker og følelser derimot er hverken noe man ikke kan se eller ta på. Problemet med selvskading er imidlertid at de vonde tankene og følelsene ikke forsvinner for godt, men at de alltid kommer tilbake etter en stund med mindre man får jobbet med det som er vanskelig. Man unngår det bare for en stund! Bildet av strutsen, som gjemmer hodet i sanden og som tror at den ikke kan bli funnet, kan fungere som et godt eksempel på hvordan selvskadingen ofte fungerer.

Når det gjelder tips for hvordan du kan bryte denne onde sirkelen, hvor du ender opp med selvskading som den eneste reaksjonsmåten, så tenker jeg at det først og fremst er viktig å presisere at det å skade seg selv er en bevisst og aktiv handling. Det er DU SELV som påfører deg disse skadene og det er derfor du selv som må begynne å jobbe med å finne andre måter å uttrykke dine problemer og vanskelige følelser på.

Selvskading er i seg selv sjeldent farlig rent fysisk, så lenge du holder sårene dine rene og påser at du ikke får infeksjoner. Det som er mer skadelig, er at mange av de som skader seg, fratar seg selv muligheten til å utvikle sitt følelsesmessige "jeg" på en tilstrekkelig og hensiktsmessig måte. Du må velge aktivt å la vær å skade deg, samtidig som du jobber med å lære deg selv å uttrykke deg på andre måter. For å bli frisk på sikt og for at du skal få det bedre med deg selv er det derfor viktig at du tar et valg om å legge bort kniven og selvskadingen og jobber med å uttrykke dine følelser, tanker og eventuelle problemer på en annen og mer hensiktsmessig måte.

Snakk med noen slik vi har anbefalt deg her. Håper at våre tanker og råd er til hjelp for deg! Les gjerne artiklene vi har lagt ved. Ønsker deg masse lykke til videre!

Vennlig hilsen Helsesykepleier og Spesialist i Psykisk Helse, ung.no

Besvart: 17.11.2022

Fikk du svar på det du lurte på?

Still oss et spørsmål

Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.

Still et spørsmål