Man føler seg alene uansett om man har venner.

Gutt, 17

Jeg har følt meg himla nede i løpet av det siste året,såpass at og ta litt fart av en bro med kjøretøyet ikke høres så verst ut nede. Tingen er det at man føler seg helt alene uansett om man har venner,det er som at du er i et rom men ingen snakker med deg eller engang leger merke til deg,og når man prøver og få kontakt så flyter de seg bare unna. Jeg gjør det bra på skolen,har mange mål og har aldri gitt et tegn på at jeg føler meg som dritt inni meg til noen rund meg,og tilogmed når jeg gjør det så føles svaret tomt,som om det har ingen betydning på den vekten inni meg. Jeg lurer bare litt på hva jeg kan gjøre for og få livet til og se litt opp og at det ikke virker som man kommer til og være alene resten av livet. Bare så det er sagt så har jeg ingen selvtillit og klarer omtrent ikke og gå opp til noen på min alder pga andre opplevelser som jeg har hatt oppigjennom. Hva tror dere hadde vært en god måte og føle at livet ser litt opp og at det faktisk er verdt og våkne opp på morgen?

Hei,

Takk for spørsmålet ditt.

Det å føle seg alene er kanskje den vondeste følelsen som finnes. Jeg tror mange kan kjenne seg igjen i det du beskriver, å føle seg ensom sammen med andre.

Ensomhet er en naturlig følelse, som vi alle føler på fra tid til annen. For noen er følelsen kortvarig og forbigående, mens andre kjenner oftere på ensomheten. Hvis det blir et problem som påvirker livskvaliteten din, er det viktig å gjøre noe med det. Det er viktig å huske at tilstanden både kan og vil endre seg.

Du skriver at du ikke har noen selvtillit, spesielt fordi du har hatt dårlige opplevelser tidligere i livet ditt.

Da tenker jeg det er et viktig sted å begynne. Styrke din indre kjerne. Bygge selvfølelse, selvbilde og selvtillit.

Her er noen tips til hvordan du kan ha det litt bedre med deg selv og andre:

Slutt å snakk nedlatende til deg selv – det er ødeleggende for selvfølelsen. Ofte danner vi oss et urealistisk negativt bilde av oss selv, som bare vi ser.
Gi deg selv en tabbekvote – feil og mangler er menneskelige, vi er uperfekte og får det bedre om vi godtar det.
Våg å vise sårbarhet – det er lettere å like mennesker som ikke prøver å være perfekte, men som kan by på sine feil og mangler – kanskje med litt humor?
Slutt å sammenligne deg med andre – det gjør deg bare trist. Hvis du MÅ sammenligne deg med noen, gjør det med deg selv og bekreft deg selv når du har blitt snillere med deg selv.
Ta sjanser – når du blir eldre vil du angre på at du ikke turte mer. Hvis du mislykkes, vil du bare bli en erfaring rikere. Spesielt ta sjanser rettet mot andre – snakk med noen du vil bli bedre kjent med og ta initiativ!
Vis oppriktig nysgjerrighet og engasjement i andre. Spør mer om hva de mener, liker, gjør, hvilke verdier de har og del det samme tilbake.
Si til de du bryr deg om at du bryr deg om dem, eller vis det ved å ta initiativ til å være sammen.
Prøv å ikke tolke for mye inn i hva andre sier og gjør, da blir det ofte negativt. Tenk at de har sine grunner som kanskje ikke angår deg.
Stopp deg selv i grubling og bekymring som tar deg bort fra her og nå, du kan ikke kontrollere fortiden og fremtiden, bare her og nå.
Sett av litt tid hver dag til å gjøre noe som er bra for deg, noe som gir energi, ikke stjeler energi. Det kan være hva som helst som du liker å gjøre, f.eks. høre på musikk, tur i skogen, tegne, trene, sosialt samvær med mennesker du kan være deg selv sammen med.
Gi deg selv positive affirmasjoner (selvsnakk). Når noe blir gjentatt mange nok ganger vil underbevisstheten til slutt tro at det er sant.

Har lagt ved noen artikler og forslag til apper som jeg håper kan være til hjelp.

Jeg ønsker deg alt godt og lykke til!

Vennlig hilsen

Psykiatrisk sykepleier i ung.no

Besvart: 30.8.2026