Jeg sliter mye med alt mulig, har begynt å snakke om det, men er sliten

Hei,

Så flott at du har begynt å snakke med andre om hvordan du har det og er i gang med samtaler hos helsesykepleier. Det er veldig bra å snakke med noen når en har det sånn som du beskriver.

Det som kan være frustrerende mange ganger er at det å snakke med andre om hvordan du har det ikke nødvendigvis endrer hvordan du har det med en gang. Det kan ta litt tid og være det vi kaller en prosess.

Det er også kanskje sånn at det du tenker om deg selv og skolekrav er noe du har hatt med deg en stund. Da er det på en måte en vane for hjernen å tenke som den gjør og å være streng med deg. Det kan ta litt tid å snu den vanen til en ny vane, men du er absolutt godt i gang med det nå.

En ting du kan prøve på er å sette av tid til å tenke på de tankene du har, og så skyve på de tankene når det ikke er tid for de tankene. Altså at du for eksempel sier til deg selv at du kan tenke på og skrive om hva enn du tenker mellom 17 og 18 på ettermiddagen (eller et annet tidspunkt som passer bedre), og ellers skal du ikke tenke så mye på dem.

Dette er bare for å se om det er mulig å avgrense tankene litt for deg så du ikke slites ut av dem konstant. Så kan du også skrive ned hva du tenker og hva du føler om det og ta det med til samtalene med helsesykepleier.

Tanker og følelser er sånne ting vi mennesker får hele tiden, de kommer og går enten vi vil eller ei. Men så blir det noen ganger litt kluss for oss fordi vi tror mye på det vi tenker. For eksempel hvis vi får en tanke om at det kommer til å gå dårlig på en prøve, eller at det betyr at vi ikke er bra nok, så har vi lett for å tro på det vi tenker.

Sannheten er at vi er gode nok som vi er, akkurat som vi er, og uansett hvordan det går med skole eller jobb eller noe som helst annet. Sånn er det også med deg, du er god nok som du er. Uansett hva annet hjernen sier til deg av tanker om noe annet.

Prøv om du kan være litt snillere med deg selv. Også når det kommer til tankene dine. De kommer til å komme, og de kommer sikkert til å være litt strenge og kjeftete en stund fremover. Se om du kan snakke pent til deg selv da, og "si til deg selv" at ja, der kom det en ganske streng tanke igjen. Men det er bare en tanke, det er ikke sannheten.

Jeg legger ved noen artikler til deg og ønsker deg lykke til med videre samtaler med helsesykepleier og andre om hvordan du har det.

Vennlig hilsen psykolog

ung.no