Jeg sliter og trenger hjelp

Jente, 13

Hei. Jeg har kommet i en periode der jeg sliter med selvskading. Jeg vill egentlig ikke selvskader meg mere men klarer ikke stoppe. Og det verste er jeg vet ikke lengere helt hvorfor jeg gjør det. Eller jeg bruker og gjøre det når jeg overtenker som jeg gjør ganske ofte i det siste men jeg kutter for og tenke på andre ting. Jeg sliter med og sove om natten og når jag skal spise mat så føler jeg at jeg ikke klarer. Jeg føler at det er feil at jeg skal spise. Jeg har fortalt noen av mine nærmeste venner at jeg sliter og hva det er om. Vennene mine sier jeg burde snakke med helsesøster på skolen eller nån ja som kan hjelpe. Og jeg har kjempe lyst selv med jeg tørr ikke. Jeg er redd for og snakke med for eksempel helsesøster. Jeg klarer ikke og snakke om problemene mine og det og åpne opp. Og jeg føler mine problemer ikke er viktige nokk. Og når jeg skal snakke om problemene mine får jeg klump i halsen og vill gråte. Jeg vet ikke mere hva jeg skal gjøre.

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei,

Jeg er enig med vennene dine! Det er viktig at du får kontakt med noen som kan hjelpe deg med å sortere i alt som er vondt og vanskelig. Om det er helsesykepleier på skolen din eller Helsestajon for ungdom spiller ingen rolle, men det er veldig viktig at du ikke holder alt dette for deg selv. Konsekvensen av det vil være at vanskene bare hoper seg opp og blir enda større enn hva de hadde trengt å være.

Det er mange som tenker som deg - kanskje jeg ikke er dårlig nok til å få hjelp. Det vil alltid være noen som har det verre enn deg. Men det betyr ikke at du ikke skal få hjelp eller at dine problemer ikke betyr noe. Når man har det vondt og vanskelig og har hatt det over tid så er det viktig at man søker hjelp. Det er ikke sånn at du tar plassen til en annen, det er ikke sånn det fungerer.

Mange synes det er vanskelig å skulle si noe om hvordan man har det og mange velger derfor å sette seg ned i fred og ro og forsøke å formulere hvordan man har det skiftlig. Ofte kan dette kjennes enklere. Dessuten forsvinner aldri ord og de kan leses om og om igjen.

Jeg håper du tar rådet mitt og tar kontakt med noen som kan hjelpe deg med å få det bedre.

Jeg sender deg mange gode tanker og ønsker deg masse lykke til.

Med vennlig hilsen psykolog

Besvart: 24.10.2024