Vil dø og samtidig ikke. Klarer meg ikke uten bestevennen min.

Hei du!

Det høres ut som at du har det såpass vanskelig at det dukker opp tanker om å dø selv om du ikke vil dø. Døden er for alltid og det går ikke an å gå tilbake på. Dermed er det viktig å finne måter å håndtere det vanskelige på slik at følelsen som trekker deg mot å dø ikke blir så sterk. Det er vanskelig å kjenne på at man ikke har det bra i livet men det er viktig å huske på at alle tanker, følelser og situasjoner endrer seg og vil bli annerledes.

Det høres ut som du blir veldig nervøs og utrygg når bestevenninnen din ikke er på skolen. Du forteller at du ikke klarer å snakke med noen og det kan være veldig vanskelig å ha det sånn. Jeg tenker at du har litt ulike muligheter. Dersom du klarer det så kan du si fra til læreren om hvor vanskelig du har det når bestevennen din ikke er der. Kanskje kan du få muligheten til å være på et eget rom eller annet som passer for deg for at du skal klare å ta prøven som du forteller at er siste mulighet.

Det som også kan være en lur idé er at du istedenfor å tenke at du må prøve å få vekk angsten/uroen du har i kroppen når du er sammen med de andre i klassen er at du heller forsøker å akseptere når den kommer. Ikke forsøk å ta vekk denne angsten for det vil som regel ikke fungere - det vil bare føre til mer uro/angst og mer fokus på nettopp dette. Forsøk så å konsentrere deg om prøven du skal ha. Husk at de andre også er der for å ha prøve og dermed ikke er opptatt av deg og ditt - de er opptatt av seg og sitt. Det å ha aksept inn på de følelsene som er og fokus ut på det som skjer rundt deg kan være en lur tanke når man har det vanskelig.

Det er også lurt om du hører med venninnen din på forhånd om hun skal være der eller ikke slik at du vet hva du har å forholde deg til i de ulike situasjonene. Du kan også snakke med henne om de bekymringene du har angående at hun skal ignorere deg og lignende. Kanskje trenger du å høre fra henne at hun ikke har tenkt til det slik at du slipper å grue deg sånn.

Det kan også være klokt å snakke med helsesykepleier om det du strever med. Dersom du ikke ønsker å nevne noe om selvmordstankene så kan du i alle fall fortelle om hvordan du har det i klassen/på skolen og om angsten/uroen du kjenner på der. Kanskje har vedkommende gode triks og hjelp som kan støtte deg gjennom denne siste tiden av skoleåret for denne gang. Samtidig så tenker jeg at dersom det er slik at selvmordstankene går over i noe som gjør at du planlegger å sette livet ditt i fare så er det kjempeviktig at du gir beskjed til noen voksne. Du skal ikke måtte takle så alvorlige ting alene - det er ikke lurt. Det er viktig å si fra om det vanskelige slik at man kan få hjelp til å få det bedre.

Ønsker deg bare det beste. Masse lykke til.

Med vennlig hilsen psykologen