Har sterk angst, selvmordstanker. Tør ikke dukke opp hos psykologen

Hei, jente på 15 år!

Det er så dumt at det ofte er slik at når man trenger hjelpen mest så er den kanskje vanskeligst å ta imot. Det høres ut som du trenger hjelpen du får men at du gruer deg sånn at du ikke klarer å ta imot hjelpen. Dette blir nok en vanskelig spiral.

Det finnes nok ingen veier utenom det at du er nødt til å møte opp for å få hjelp. Det høres ut som du både er redd men at du også skammer deg. Du forteller at du har fortalt noe "flaut" og dermed ikke klarer å møte ansikt til ansikt og dette høres ut som skam. Det kan være lurt å huske på at psykologer er de personene i samfunnet som får høre mest om andre sine indre tanker og følelser. Psykologer er vant til å høre om alt mulig og det er ikke sannsynlig at psykologen er opptatt av at det du har sagt som er "flaut" er flaut slik som du opplever det.

Det er viktig at du møter opp til samtaler og spesielt siden du forteller at du er så redd, har mye angst og at du har selvmordstanker. Jeg tenker at i situasjonen du er i så er det kanskje aller verst å grue seg. Du ser for deg det du har sagt og ser for deg hvor flaut og vanskelig det blir å møte opp etter dette. Jeg tenker at det er lurt å hoppe ut i det og at skammen/redselen vil avta etterhvert. Det å se for seg hvordan noe blir er ikke det samme som at det blir sånn.

Jeg håper at du får snakket med psykologen(e) igjen for å erfare at det går bra. Det er ikke lurt å sitte alene med redde tanker, angst og skam. Ofte er skammen ikke riktig plassert heller - man skammer seg gjerne over ting som man ikke skulle trenge å skamme seg over.

Jeg ønsker deg alt godt og masse lykke til!

Med vennlig hilsen psykologen