Kan jeg ha kontakt med helsepersonell etter at de har pensjonert seg?

Hei,

Jeg skjønner at du har det vanskelig med å minste kontakten med en du har knyttet deg veldig til. Det kan kjennes overveldende ut, og vanskelig, men det kan være viktig å forsøke ikke få panikk.

Selv om det kjennes helt umulig og håpløst ut, så er dette noe du kan klare deg gjennom.

Det som kan være viktig å huske på blant annet, er at de som er viktige for oss og som har behandlet oss godt over tid, gjerne husker oss og bryr seg om oss selv når vi ikke ser dem ofte eller på samme måte som før.

Det er noen ganger lett å få panikk ved tanken på å miste noen, men gode folk vi har møtt kan ha oss med seg, og vi kan ha med oss dem i minnet, selv når vi ikke snakker med dem lengre.

I tillegg er det mulig å få flere like gode forhold til andre mennesker, som gjør hverdagen vår god og meningsfull.

Det viktige for deg kan være å ikke handler for raskt på følelsene du får. Selv om en følelse, eller flere, kjennes uutholdelige og vanskelig ut, så trenger du ikke gjøre noe med dem.

Likevel kan det være fint å jobbe med en kriseplan for når du føler det som du beskriver her, at noe ikke går. Hva kan du gjøre for å roe deg litt ned, puste godt, og holde ut det som er vanskelig?

Det er nemlig sånn at tanker og følelser kommer og går, og selv det som kjennes helt forferdelig ut går over etter hvert.

Helsepersonell har en begrenset rolle for de de snakker med og hjelper i jobben, og selv om hun er pensjonert så har hun fremdeles en slik rolle for deg.

Det at dere da ikke sees eller snakker sammen på samme måte som før betyr ikke at hun ikke bryr seg om deg eller tenker på deg av og til, men det vil antakelig heller ikke være sunt å holde på et slags forhold videre.

Det jeg vil anbefale deg er heller å snakke med noen om at dette er vanskelig for deg, så du slipper sitte alene med det.

Spesielt hvis du er redd for hva du kan komme til å gjøre mot deg selv, eller trenger hjelp til å lage en kriseplan.

Livet kan være veldig vanskelig og tøft noen ganger, og vi kan alle trenge hjelp til å tåle det. Det er ikke meningen at vi skal gå alene med alt som er vanskelig. Likevel må vi også tåle at vi både får og mister mennesker i løpet av livet, og at det er en del av det hele.

Jeg legger ved noen artikler og lenker til deg, og håper noe av dette hjelper deg til å holde ut til du føler deg litt bedre. Det gode du har hatt sammen med denne personen kan hjelpe deg til å holde ut det tunge videre.

Vennlig hilsen psykolog

ung.no