Føler jeg knytter meg for mye og for sterkt til andre, hva skal jeg gjøre?

Hei,

Jeg tror at det kan være viktig for deg å huske på at selv om du ikke treffer de du bryr deg om og som er glad i deg, så er det fremdeles sånn at de bryr seg om deg.

Jeg forstår at det kan kjennes ensomt ut om du ikke har så mange du kan snakke med, og du i påsken ikke skal treffe de du kan snakke med. Likevel er det sånn at de som vi er viktige for og som er viktige for oss ikke slutter å tenke på oss eller bry seg når vi er fra hverandre.

Når forhold til nære personer har vært vanskelig, og spesielt i oppveksten, kan det kjennes vanskelig ut å stole på at andre bryr seg om oss, uansett.

Nettopp derfor kan du bli så ekstra stressa for de nye relasjonene du skaffer deg, du kan føle det som at du må passe ekstra på dem eller gjøre veldig mye for å beholde dem.

Men sannheten er at folk kan bli glad i deg, bry seg om deg, og være der for deg uten at du trenger å gjøre deg fortjent til det eller at du hele tiden må passe på det.

Når det har vært vanskelig over tid, og du merker at det påvirker nye forhold du får til andre på denne måten, så kan du eventuelt vurdere å snakke med noen om dette for å jobbe med det.

Det er naturlig at du knytter deg til andre mennesker, og det i seg selv er ikke noe du skal eller bør slutte med, men det kan være fint å jobbe med å kjenne seg mindre stressa av følelsene at du hele tiden skal miste dem.

Forhold til andre mennesker er alltid vanskelig, og blir gjerne komplisert på ulike måter. Vi mennesker er ikke lette, og vi har det ikke alltid lett. Når to eller flere skal handle sammen og jobbe sammen, så blir det fort vanskelig på ulike måter.

Noen ganger er det da godt å jobbe med dette i terapi, for eksempel.

Du kan også øve deg ved å bli kjent med flere mennesker, prøve nye aktiviteter og ting, og legge merke til hvilke mønster du har og hvordan du kan bryte dem.

Det handler ikke nødvendigvis om å ha flere overflatiske forhold, men å øve deg på å tåle at folk kommer og går litt, uten at du mister dem.

Det høres ikke teit ut at du strever med dette, og spesielt ikke om faren din har utsatt deg for psykisk vold.

Jeg håper dette ga deg litt svar på det du lurte på, og hjelper deg videre.

Vennlig hilsen psykolog

ung.no