Er det vanlig å ikke føle en emosjonell tilknytning til faren sin?

Hei!

Om det er vanlig å ikke føle emosjonell tilknytning til faren sin vet jeg ikke. Men jeg tenker at det er normalt at man i perioder opplever at den følelsesmessige tilknytningen til sine foreldre kan variere, spesielt i ungdomstiden.

Du er i en alder der du er i ferd med å bli selvstendig og skal "rive deg løs" fra foreldrene dine. Denne prosessen er ulik for alle. I tillegg til å skulle bli selvstendig skjer det også mange ting i kroppen og hjernen nå. Hormoner påvirker kanskje både humøret og følelser, noe som igjen kan påvirke relasjonene til de rundt deg.

Du skriver ingenting om hvordan du og faren din har det sammen. Hvis det har skjedd ting mellom dere som har vært vanskelig i barndommen din, så kan det påvirke relasjonen din til pappa nå. Hvis det ikke har skjedd noe kan det være at din utviklingsprosess påvirker hva du tenker om pappa og hvordan deres relasjon er.

Jeg tror det kunne vært fint for deg å snakke med noen om disse tankene. Det å sette ord på det du tenker og føler kan gjøre at du klarer og se på situasjonen på en annen måte, eller finne ut om det er noe som påvirker din og pappa sin relasjon. Et godt tips er å snakke med helsesykepleier på skolen eller på helsestasjon for ungdom der du bor. Helsesykepleier har mye erfaring med å snakke med ungdom som strever med ulike ting.

Hvis det er slik at du opplever at faren din ikke er grei med deg eller behandler deg dårlig, er det viktig å si fra til noen. Du kan si det til en lærer, helsesykepleier, sosiallærer/miljølærer eller ta kontakt med familievernkontoret i kommunen din.

Jeg håper dette var til hjelp for deg!

Vennlig hilsen helsesykepleier