Jeg har vært åpen om alt og greier snart ikke mer. Er det noe håp?

Hei.

Så fint at du skriver til ung.no. om følelsene dine.

Det er leit å høre at du ikke har det så bra lenger, og at du ikke er sikker på at skolebytte var det som skulle til for at du skulle føle deg bedre.

Det er også leit å høre at det var du, som ble mobbet, som måtte bytte skole, og ikke de som mobbet deg. De går liksom fri, mens det er du som allerede har det vanskelig, som må gå gjennom prosessen med å bli kjent med nye folk, ny skole, ny lærere osv.

Selvfølgelig er det håp, det er det alltid. Det beste er om du klarer å finne en ny retning selv, og ikke nødvendigvis er avhengig av det er andre som skal gjøre livet ditt bedre.

Jeg tenker at det er viktig for deg at du klarer å være deg selv, ikke forsøk å være noen annen, noen som du tror de andre kommer til å like. For det kan du ikke vite. Vær smilende og positiv, hyggelig og grei, interessert og engasjert.

Jeg forstår at det enkleste vil være å sette seg i en krok og se ned, sånn at du slipper å forholde deg til de andre. Men det hjelper deg ikke, da vil de andre komme til å tro at du helst vil være alene, at du vil ha det sånn.

Det du kan gjøre for å få hjelp er å snakke med helsesykepleier på den nye skolen din. Der kan du forklare følelsene dine, litt som du gjør det her til ung.no. Der hvor ung.no. ikke kan spørre etter, kartlegge livet ditt og i det hele tatt forstå deg og hvordan du fungerer, kan helsesykepleier som kan snakke direkte med deg, forstå på en helt annen måte.

Helsesykepleier kan mye om mobbing og mobbeoffer. Du vil kunne få hjelp til å ha målrettede samtaler sånn at du kan føle deg bedre.

Jeg ønsker deg alt godt.

Lykke til!

Med vennlig hilsen helsesykepleier