Orker ikke at foreldrene mine blir sure på meg om jeg slutter med fotball.

Annet, 16

Jeg har spilt fotball helt siden jeg var liten, i ca. 11 år nå og har vært og er ganske god. Men jeg synes ikke det er noe gøy lenger, og nå som det er ferie kjenner jeg ekstra godt på dette med treningsfri og å styre trening selv (pga. egentrening). Problemet er at jeg ikke tør å si fra til foreldrene mine. Dette er fordi at sist jeg sa at jeg ikke ville delta på sånn landsdel-samlinger osv, så ble de skikkelig sure på meg. Jeg har lenge hatt lite motivasjon til å dra på trening, men det har aldri vært slik som jeg føler på nå. Laget mitt har også nylig gått over til et annet, hvor det er noen eldre i tillegg, og jeg trives ikke så veldig. Treneren er den samme og jeg har hatt han i noen år nå, men jeg føler han har ødelagt fotball-gleden min. Jeg har egentlig mest lyst til å slutte, for jeg har følt på dette veldig lenge nå men som sagt så tør jeg ikke si det til foreldrene mine. Hva kan jeg gjøre? Jeg orker ikke at de skal bli sure på meg som sist, for det var ille. Please hjelp meg

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei.

Jeg forstår at du synes det er vanskelig om du kjenner på at din motivasjon og lyst til å fortsette med fotballen er dalende, men samtidig vet at dine foreldre kommer til å reagere negativt om du sier at du vil slutte.

Du er nok i den aldreren der mange må ta dette valget om de skal satse hardt på sin idrett, eller om en skal slutte, eller velge å kun å trene for egen del. Det viktigste er uansett at du fortsetter å holde deg fysisk aktiv, men selvfølgelig med noe som du liker og trives med. Har du noen planer for hva du vil gjøre i stede? Kanskje en slik plan kan hjelpe deg når du skal si i fra til dine foreldre?

Men jeg forstår at du ikke orker at dine foreldre blir sur på deg om det var skikkelig ille sist gang du forsøkte å si i fra. Jeg tror at foreldre ønsker sine barn det beste, og målet er ofte å motivere når en opplever at den unge er inne i en tung periode. Men noen ganger kan det være vanskelig å være foreldre og følelsene kan ta litt overhånd.

Jeg synes du skal forsøke å ta mot til deg og innlede samtalen med at du vil snakke om noe som du synes er litt vanskelig og at du gjerne vil at de lytter til det du har å si.

Det er også lurt å tenke på hvordan du selv reagerer. Om du blir sur fordi du møter motargumenter og spørsmål, vil det kunne påvirke dine foreldres reaksjon. Så om du ikke kan kontrollere deres respons, kan du forsøke å ta litt kontroll over egne følelser. Husk at følelser er "smittsomme", så forsøk å holde deg rolig, og unngå å la det bli en krangel. Jeg vet det ikke er så lett, men gjør et forsøk.

Og skulle de bli sure eller sinte, så hold ut. Det går over, det gjorde det jo sist. Det er ikke farlig at andre blir sure på en, selv om det er ubehagelig. Andres mulige reaksjon skal ikke være til hinder for at du skal kunne snakke om det du går og bekymrer deg over, og det tenker jeg at foreldrene dine heller ikke ønsker.

Et annet tips kan være å la dine foreldre få lese ditt spørsmål og svar her. Det kan være et godt utgangspunkt for samtalen.

Og ta en prat med treneren din. Han snakker nok med mange unge som kjenner på en dalende motivasjon. Kanskje han kan hjelpe deg og finne ut hva som er den beste løsningen for tiden.

Og ønsker du å snakke med noen utenom familien, kan helsesykepleier på helsestasjon for ungdom være en du kan snakke med. Sammen kan dere finne ut hva du kan si og gjøre for å få litt forståelse for hvordan du har det for tiden.

Jeg håper dette var til hjelp for deg og ønsker deg en fortsatt god sommer.

Vennlig hilsen helsesykepleier, Ung.no

Besvart: 10.7.2021