Spørsmål og svar

Stresser og tenker veldig mye, hvordan stoppe det? Jente 19

Jente, 19

Hei! Jeg er veldig veldig veldig sliten. Jeg gjør egentlig ikke stort annet enn å stresse og tenke hele tiden. Det har dessverre gått utover hverdagen min. Da jeg var 15 trodde familien min at jeg hadde spiseforstyrrelser, og tvangs kastet opp etter hver middag. Det stemte aldri, jeg hadde gastroenteritis som gjorde at jeg MÅTTE på do etter hvert matinntak. Dessverre er resultatet på dette at 5 år senere som 19-20 åring tør jeg ikke bruke toalettet etter måltider. Når jeg går på toalettet lister jeg meg, og er helt stille fordi jeg er LIVREDD for at de skal tro at jeg skal kaste opp. Jeg vet også at de ikke bekymrer seg for spiseforstyrrelser lenger, så det er egentlig bare meg og hodet mitt. Jeg bruker så ekstremt mye energi på å få ting til å virke «ikke mystisk» selv om jeg ikke gjør noe rart! Jeg forstår ikke hvorfor jeg stresser så mye over å virke umystisk ut for alle, selv om jeg ikke gjør noe mystisk. Hvordan kan jeg stoppe med denne «uvanen» om det er det? Takk.

Svar

Hei!

Når jeg leser det du skriver forstår jeg godt at du er sliten. Det må være krevende for deg å ha et slikt tankekaos som det du nå har, der gammelt stress fra du var syk, fortsetter å plage deg. Jeg kan skjønne at det virker uforståelig men jeg kan trøste deg med at det er veldig vanlig at gamle mønstre "sitter fast" i kroppen og repeteres, selv om situasjonen endrer seg: Nå kaster du jo ikke opp/går på do på samme måte nå som da du hadde gastroenteritis. Da trenger du jo egentlig ikke være redd lenger, men kroppen forteller deg at du liksom fortsatt bør liste deg inn på badet. Det er som at kroppen har vent seg til at noe er farlig og krevende, og så bare fortsetter den å være i alarmberedskap selv om faren er over.

Og det er som du skriver, man kan bli utrolig sliten av tankene sine. Tanken om hva som skal skje, hva som har skjedd, alt man må gjøre. Det kan virkelig gi stressplager. Du spør hva som kan roe det ned for deg og hva som kan stoppe denne uvanen din. Jeg skal forsøke å gi deg noen tips:

  • Det første man bør gjøre, er egentlig det du allerede har gjort. Nemlig å bli bevisst at du nå har en type adferd som egentlig bare stresser deg opp og gjør deg mer sliten, og som du ønsker å endre (det at du lister deg på do og er unødvendig redd for at de andre i familien skal merke det). Det du er bevisst, kan du gjøre noe med. Det du ikke er bevisst, det gjør noe med deg! Nå er du bevisst. Da kan du ta mer kontroll.
  • Så kan du forsøke å "snakke litt" med deg selv: Forsøk å si til deg selv at de tankene du har nå om å måtte liste deg på do og at foreldrene dine bekymrer seg, de er ikke nødvendigvis sanne. Tanker trenger ikke å ha noe med virkeligheten å gjøre, tanker er bare tanker som kan ha satt seg fast fra tidligere tider. Det at tankene dine kommer betyr ikke at du må høre på dem og gjøre som de sier. Ved å forsøke å se de tankene du får «utenfra» og heller la dem passere så vil du kanskje klare å stoppe deg selv fra å høre på dem og fortsette å liste deg på do. En metafor som kan være god å bruke er at du ser for deg at du står på et busstopp ved en motorvei. Bilene som kjører forbi er tankene dine. Du trenger ikke å sitte på med noen av bilene (tankene), bare la dem passere i sin egen fart.
  • Så kan du rett og slett øve deg på å lage litt lyd når du er på do. Som en slags treningsøkt. Skramle litt med hårbørster og tannkrem, dra ned flere ganger, synge litt og plystre, vise at nå er du på badet og det går helt fint. Du kan si til foreldrene dine at du øver deg på det for å slutte med gamle vaner. Hvis de vet at du driver med øving vil de helt sikkert støtte deg og forstå, tror du ikke? Kanskje det at de sier til deg at de ikke lenger bekymrer seg for deg, også kan hjelpe?
  • De første gangene du øver deg på å lage lyd på badet vil du trolig kjenne deg både redd og stressa. Da kan du minne deg selv på at det er de gamle tankene og følelsene som lurer deg, og at det ikke nødvendigvis er sant det de forteller deg inni deg. Sakte, men sikkert kan du regne med at kroppen klarer å venne seg til at faren er over og at det ikke er vits i for deg å liste deg slik du trengte før. Jeg tror det vil gå bra, men det kan ta litt tid.

Det er fint at du ser at det du nå driver med er ødeleggende for deg, og for slitsomt. Det er bare du som kan endre dine tanker og følelser! Men hvis du synes at dette blir vanskelig å gjøre alene, så ta kontakt med psykolog via fastlege eller din lokale helsestasjon for ungdom. De som jobber slike steder kan mye om tankekjør og om tidligere vonde erfaringer som handler om kropp, og kan hjelpe deg. Helsestasjon for ungdom er et gratis tilbud til alle unge opp til 20 år. Psykolog kan alle som har behov få henvisning til, via fastlege. Det er alltid godt å ha noen å dele følelser og tanker med når man har det vanskelig. For å få til en endring og det er også godt å ha noen som heier på deg.

Håper dette var til hjelp. Flere tips finner du i artiklene jeg har lagt ved under svaret mitt. Lykke til!

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no

Besvart: 16.4.2023

Fikk du svar på det du lurte på?

Still oss et spørsmål

Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.

Still et spørsmål