Har en venninne med problemer, og lurer på om hun skal involvere seg

Jente, 17

Hei jeg har en venninne som jeg har lagt merke til at ikke har det bra mentalt. Jeg har en bakgrunn med spiseforstyrrelse så jeg har plukket opp på en del ting som hun sier og gjør (alt er mat/spiseforstyrrelse relatert). Jeg er ikke syk lengre men jeg synes det er veldig ukomfortabelt og triggrende å se henne være sånn. Noen av tingene hun har gjort er ekstreme og ganske farlige. Jeg snakket med noen i samme vennegjeng som oss, men de skjønte det ikke helt... Jeg vet ikke om deg er min plass å si noe, men jeg vil jo at hun skal få hjelp hvis hun strever. Skal jeg konfrontere henne og prøve å hjelpe henne? Eller si ifra til en voksen på skolen? Eller bare la det være i fred? Situasjonen stresser meg så mye at det har begynt å gå utover meg selv og jeg aner ikke hva jeg skal gjøre.

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei,

Så flott at du skriver til ung.no. Og så heldig vennen din er som har en venn som deg!

Du sier at du har en bakgrunn med spiseforstyrrelser, og at du kjenner igjen mye av det du ser hos venninnen din i din egen historie. Noen av tingene hun gjør opplever du som ganske ekstreme, men når du spør andre venner, så ser ikke de det samme som deg. Det betyr likevel ikke, tenker jeg, at du ikke skal gjøre noe med det du ser. Sannsynligvis vil det uansett være veldig vanskelig for deg.

Som du skriver, så tenker du ulike måter å gå fram på. Jeg tenker at alle de måtene er fine måter, og kanskje skal du gjøre litt av alt? For venninnen din er det viktig at du bryr deg. Kan hende hun blir både irritert og kanskje litt sint når du konfronterer henne selv. Kan tenke hun får en tanke om at du forråder henne. Jeg tenker likevel av det jo vil være verdt det, at hun blir sint en stund, dersom det kan hjelpe venninnen din til å få hjelp og få det bedre i lengden. Tenker ikke du det?

Kanskje kan en fin måte å si det på, være å si at du har lagt merke til at ting har endret seg over litt tid, også sette ord på det du har observert. Da er du ikke anklagende på noen måte, du bare forteller hva du har sett. Videre kan du fortelle, dersom du er komfortabel med det, at du har personlig kjennskap til spiseforstyrrelser og at du vet hva som var bra for deg for å bli bedre den gang du var syk. Det er også lov å si noe om at du blir trigget av å se på henne og det som er vanskelig for henne, og at det gjør at ting er vanskelig for deg.

Videre tenker jeg at det kan være viktig for deg å ikke sitte med ansvaret alene. Snakk med noen voksne på skolen din. En lærer eller helsesykepleier er et bra sted å starte. Fortell om det du observerer hos venninnen din, og si ifra at du trenger at noen tar over ansvaret fra deg. Kan være det kan være godt for deg og å snakke med noen. Selvom du gir fra deg ansvaret, kan det være at de opplevelsene du har gjort deg ved å observere venninnen din har trigget så mye og satt så spor at du trenger å bearbeide det hele litt.

Jeg ønsker deg masse lykke til!!

Hilsen helsesykepleier i samarbeid med ung.no.

Besvart: 1.6.2022