Venninnen min bipolar lidelse og vennskapet lider. Hva gjør jeg?

Jente, 16

Hei! Jeg er en jente på 16 år som har en veldig nærme venn som mest sannsynlig har bipolar lidelse. Vi har alltid vært ganske nærme og delt alt med hverandre, men siden i høst da hun ble verre (gradvis utover vinteren og inntil nå) og jeg fikk meg kjæreste så ble ting mye verre mellom oss. Vennskapet våres har gått fra å bli nærmest feilfritt til krangling hele tiden. Jeg klandrer henne ikke i det hele tatt fordi jeg vet hun strever, men enkelte ganger så blir det sagt mye dumt og sårende og ting jeg ikke er sikker på at hun mener. Jeg strever selv med mye nå og vil veldig gjerne være der for henne, men jeg har også en kjæreste jeg vil være sammen med. Hun strever med å innse at ting ikke er det samme lengre og klandrer det ganske ofte på kjæresten min og at siden vi ble sammen så har jeg glidd fra henne ufrivillig. Hun er veldig deprimert nå og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre lengre, fordi hun sier så mye sårende og jeg vet ikke om jeg skal gi henne space, eller bli. Hilsen Jente 16

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei, jente på 16 år!

Det høres ut som du er en veldig god venn. Du tenker mye på hvordan din venninne har det og ønsker å møte henne på en god måte selv om det er strevsomt.

Det er ikke alltid så lett med nære relasjoner når enten den ene eller begge i relasjonen får det vanskelig. Når vi har det vanskelig så får vi mindre å gå på både fysisk og psykisk. Da kan det hende at man både sier og gjør ting man ikke egentlig mener fordi man er så sliten og f.eks har kort lunte. Man får mindre tålmodighet med den andre og kan streve med å ta andre sitt perspektiv fordi man er så veldig "inne i sitt eget". Kanskje det er slik for venninnen din nå.

Når det er sagt så er det ikke slik at fordi hun har en eventuell psykisk lidelse så finnes det ikke grenser for hva du skal finne deg i - absolutt ikke. Det at din venninne strever kan være en forklaring men ikke en unnskyldning for å f.eks si ting som du blir såret av som går over streken. Da er det viktig å si fra selv om hun har det vanskelig.

Du kan f.eks prøve å være helt ærlig med din venninne så langt det går. Da tenker jeg på å si til din venninne at du ønsker å hjelpe henne men at du også trenger å ta din egne behov på alvor - både med tanke på at du ønsker å være med kjæresten din og at du også strever selv og dermed trenger å prioritere deg selv i tillegg. Si fra om hvor grensene dine går og hva du kan være med på og ikke. Det er som sagt ikke slik at du skal finne deg i hva som helst selv om hun sliter. Hun skal også behandle deg bra for at dette skal være et vennskap som er godt for begge.

Du sier ikke noe om hvilken hjelp hun får (og om hun i det hele tatt får hjelp). Det kan være lurt å oppfordre til å få hjelp dersom hun ikke allerede gjør det. Det finnes gode stemningsstabiliserende medisiner for bipolare lidelser som mange mennesker har god effekt av. Det er også lurt å snakke med psykolog/annen behandler om hvordan å kjenne igjen sine varslingssignaler på om hun eventuelt er på vei "opp" (hypomani/mani) eller "ned" (depresjon) for å skjerme seg selv fra de høyeste toppene og de dypeste dalene. Men dette er noe hun selv må ta tak i sammen med behandler og ikke noe som du kan ta ansvar for utover å som sagt oppfordre til å be om hjelp ved behov.

Ønsker dere begge alt godt.

Med vennlig hilsen psykologen

Besvart: 8.4.2022