Eg ser for meg livet mitt uten bestevennen min.

Hei,

Så fint at du er så glad i bestevennen din.

Det er godt å ha en bestevenn.

Noen ganger kan det føles litt sårbart, slik du beskriver, at du blir redd for å miste henne. Og fordi hun betyr så mye for deg, så ser du for deg at det å miste henne blir en smerte som er vond å bære på.

Det er lett å få katastrofetanker og ta alle sorgene på forskudd. Men det skaper unødvendig lidelse. Vi mennesker har en skeptisk hjerne som har lett for å bekymre seg. Det viser seg at nesten 90% av det vi bekymrer oss for, det skjer aldri.

Det som er mest sannsynlig for deg, er at du aldri mister bestevennen din, og at din frykt for å miste henne eller at det skal skje en ulykke, er svært lite sannsynlig.

Det kan hjelpe deg å skrive ned noen "hjelpetanker", slik at du kan hente frem disse når du får mange katastrofetanker. Der kan det f.eks. stå "dette er bare tankene mine som skaper denne frykten, det kommer mest sannsynlig ikke til å skje i virkeligheten", "tanker er bare tanker", "dette er bare jeg som finner på fæle ting, det er ikke virkelig".... finn på setninger selv, som demper uroen din.

Prøv å bare være glad for at du har en bestevenn som du er glad i. Kos deg med henne og skap fine øyeblikk sammen. Du har bare "her og nå", prøv å gjør det beste ut av det og ikke tenk for mye på vonde ting som kan hende (men som mest sannsynlig ikke skjer).

Har lagt ved noen artikler som jeg håper kan være til hjelp.

Jeg ønsker deg alt godt og lykke til!

Vennlig hilsen

Psykiatrisk sykepleier i ung.no