Hva skal jeg gjøre når jeg er usikker på stemor?

Jente, 16

Så jeg har en stemor og for 2 år siden mistet hun datteren sin på 32 år p.g.a selvmord. Før dette skjedde hadde vi et godt forhold og egentlig rett etter, men nå føler jeg at jeg ikke en gang kan føre en vanlig samtale med henne uten at det blir rart. Jeg vet aldri om hun er sint, lei seg eller glad for hun utrykker så vidt noe. Hun har også begynt å gå meg litt på nervene fordi hun har ikke behandlet faren min så godt etter dette når han har stått med henne i dette. Samtidig, blir hun sur for ting jeg og broren min gjør «feil» når hun gjør det samme. Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal forklare, men det er bare utmattende å må forholde seg når du ikke aner hva du skal eller kan si. Jeg vet hun har vært gjennom vanskelige tider, men hun kan ikke la dette gå ut over oss. Det begynner å bli vanskelig og vil si det til henne men tørr ikke for hun klarer ofte å vende på ting sånn at det blir feil i hodet mitt. Vil heller ikke snakke med faren min om det, redd for at han skal bli lei seg.

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei!

Takk for at du skriver til oss. Det er selvsagt ikke noe ok å være usikker og ikke vite hva du skal si eller gjøre for at det skal være greit mellom dere.

Det er helt normalt å kjenne at dette blir vanskelig. Det er slitsomt å gå rundt å ikke vite hvordan man bør oppføre seg eller kjenne at det er vanskelig å prate sammen.

Jeg forstår at du har tenkt at det kunne vært en ide å snakke med henne om det du opplever. Jeg synes du skal forsøke på dette fordi det er den beste måten å få det bedre på.

Du kan gjerne starte praten med å si at du ønsker å snakke med henne om noe du synes er ganske vanskelig. Du kan også si det er noe du har tenkt på en stund. Da forstår stemoren din at det du skal si er viktig.

Forklar hva du kjenner på og hva som gjør deg usikker. Det kan for eksempel være: "jeg opplever at..." eller "jeg føler at...". Dette er måter å forklare andre om vanskelige forhold uten at den andre kjenner seg angrepet.

Du kan gjerne si at du forstår at hun har hatt og kanskje har det vanskelig. Da viser du at dette er sammensatt og at du også forstår hennes vansker.

Du kan også snakke med helsesykepleier eller en annen voksen om det du kjenner på. Ofte kan det være fint fordi du kan si dette høyt og få støtte.

Lykke til!

Hilsen helsesykepleier, ung.no

Besvart: 5.6.2022