Føler meg flat og uten motivasjon. Hvorfor skjer dette?

Hei,

Jeg skjønner at du lurer på hvorfor dette skjer og hva du kan gjøre for å få det bedre. Jeg blir derfor glad for at du tar kontakt med oss som jobber i ung.no og håper svaret mitt kan hjelpe deg litt.

Når du kjenner på mye tristhet og at følelsene flater ut så er dette ofte et klassisk tegn på overbelastning. Kroppen din forsøker å beskytte seg selv mot stress og smerte ved å føle mindre. Det betyr ikke at du har mistet følelsene dine, men at de har gått i dvale for å spare energi. Det blir en salgs forsvarsmekanisme. Har du stått i mange ting den siste tiden? Konflikter med venner, kjæreste eller hjemme? Hatt det vanskelig på skolen eller andre ting som plager deg? Det kan også være ting mange kanskje ikke helt er bevisst på, men som har hopet seg opp over tid. Noen ganger kan man også føle det på denne måten uten at det er noe konkret som har skjedd.

Det finnes mange ting som hjelper godt mot hvordan du har det. Ofte er den beste hjelpen en kombinasjon av god støtte og hjelp fra de rundt deg (foreldre, venner, skole), grep du selv kan gjøre og profesjonell hjelp fra fagfolk.

Først av alt er det viktig at du klarer å fortelle foreldrene dine hvordan du har det. Jeg vet at det er mange ungdom som synes det er vanskelig å skulle fortelle foreldrene sine eller andre hvordan de faktisk har det. Ofte har vi en lei tendens til å svare at det går bra selv om det ikke gjør det. Mange synes det er enklere å sette seg ned i fred og ro og skrive ned det de ønsker at foreldrene skal vite og forstå. Da kan de lese dette når du ikke er til stede og komme tilbake til deg for å fortsette samtalen. Du kan feks. prøve å sette ord på hvordan du har det, hvor lenge du har hatt det sånn og hvordan det påvirker hverdagen din på en negativ måte. Du trenger at det vet om dette slik at de kan hjelpe og støtte deg slik du trenger nå.

Videre blir det viktig at dere sammen tar kontakt med fagpersoner som kan hjelpe. Et fint sted å begynner er hos fastlegen din eller ved Helsestasjon for ungdom. Fastlegen kan vurdere situasjonen og passe på at dere kommer i kontakt med riktig instans for videre oppfølging. Fastlegen kan henvise deg videre til Barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikk (BUP) for utredning og behandling dersom fastlegen mener det er riktig. Du kan lese mer om BUP i artikkelen nedenfor. På Helsestasjon for ungdom jobber det flinke fagfolk som kan hjelpe deg med å forstå og håndtere det du strever med på en bedre måte. Under finner du en funksjon som gjør at du enkelt kan finne din nærmeste helsestasjon.

Når alt kjennes ut som et ork kan det være viktig at du fokuserer på atferdsaktivering. Det vil si å øke deltakelse i meningsfylte aktiviteter. Prøv å kartlegge aktiviteter som kan gi deg energi og forsøk å gjøre flere aktiviteter som gir energi enn aktiviteter som tapper for energi i løpet av en dag. Ofte trengs det mye støtte og motivasjon fra familie og venner for gjennomføring av dette, men det hjelper.

Andre ting som du kan gjøre selv og som vi vet at hjelper godt på humør er:

• Fysisk aktivitet. Helst trening 3 ganger i uken. Noen studier viser at fysisk aktivitet kan være for noen være like effektivt som medisiner (antidepressiva).
• Nok søvn (8-10 hver natt)
• Sunn, variert og næringsrik mat.
• Sosial kontakt med venner og familie

Jeg vet at alt dette kan kjennes overveldende og lite lystbetont ut nå, men dersom du klarer å komme igang med dette vil du merke at det blir bedre for deg. Sett deg enkle og oppnåelige mål.

Du kan også sjekke ut selvhjelperen. Som hjelper deg med å lære mer om din mentale helse og hvordan du kan få det bedre.

Jeg sender deg mange gode tanker og ønsker deg masse lykke til videre.

Skriv gjerne til oss igjen.

Med vennlig hilsen psykolog

Vi har valgt ut dette for deg

Hva er BUP?