Føler at familien min ikke liker meg, de ignorerer meg i familieselskaper.

Jente, 13

Noen ganger føler jeg at familien min ikke liker meg fordi for eksempel i bursdager og sånne type ting hvor familien er samlet så er det ofte de ignorerer meg. Jeg har mange fettere og kusiner og jeg skjønner jo at de ikke bare kan gi oppmerksomhet til meg og det forventer jeg ikke heller, men jeg og fetteren min som er et år yngre er de eldste barnebarna og når det bare er oss så er det alltid fetteren min som får oppmerksomheten og jeg mener ikke å være sjalu, men det er veldig irriterende at når jeg begynner å snakke eller noe handler om meg bryr de seg nesten ikke å bare begynner å prate med fetteren min. Det er ikke alltid det er sånn fordi jeg og fetteren min er bestevenner så ofte så er det jo oss to som prater og tuller med alle men veldig ofte så føler jeg at de ignorerer meg.

Svar

Hei!

Jeg skjønner godt at du ønsker å bli lagt merke til og tatt på alvor av familien din. Du hadde fortjent å få mer oppmerksomhet når dere alle er sammen i familiebursdager og lignende tilstelninger.

Det du opplever er nok ganske vanlig, og det kan være flere forklaringer på det. En typisk ting kan være at de voksne “automatisk” gir oppmerksomhet til den de pleier å snakke med i selskaper eller den som tar mest plass. De legger de rett og slett ikke merke til at de overser deg. Voksne er ikke alltid så flinke til inkludering som man kan tro. Og kanskje fetteren din er en veldig sosial type som avbryter mer eller kommer raskere inn i samtaler?

Men det viktigste nå er jo hva du kan gjøre med det. Jeg har noen tanker:

Har du noen i familien, f.eks en besteforelder, tante/onkel eller annen voksen du stoler på som du kan si dette til? En som pleier å være i de selskapene og kan følge litt ekstra med fremover? I så fall kan du forsøke å sette ord på det du opplever og det du ønsker fremover isteden. Du trenger ikke kritisere noen spesielle i familien, du kan bare si at du kan føle deg oversett i noen typiske situasjoner i familieselskapene og at du så gjerne skulle fått litt mer plass. Kanskje kan du be om litt hjelp til å inkluderes. Både av den voksne du snakker med, og av fetteren din, som allerede er "på din side". Ofte blir familiemedlemmer glade for denne påminnelsen fordi de ser ikke helt selv at det har blitt sånn.

Videre, så kan du øve på å ta plassen din i samtaler. Noen ganger må man være litt tydelig for å bli hørt. Fortsett å ha ordet selv om noen begynner å snakke med fetteren din. Du kan si noe slikt: “vent litt, jeg snakket faktisk”, eller "jeg hadde lyst til å fortelle dette ferdig". Det kan kjennes litt rart eller frekt ut kanskje, men jeg tenker det handler om å stå opp for seg selv.

Du virker som en reflektert og omsorgsfull jente som er bevisst på at andre skal ha det bra i familien. Dette er jo veldig fine egenskaper som mange voksne setter pris på, selv om de ikke alltid viser det godt. Men samtidig, er man for opptatt av at andre skal få plass så er det lett å bli litt stille og ta mindre plass selv, enn det man egentlig vil, slik du kjenner nå. Jeg håper at du finner en måte du kan være deg på, selv om du sier litt tydeligere ifra.

Jeg legger ved en fin tekst her som gir mange flere tips til hva du kan gjøre for å ta mer plass, finne temaer og snakke om og si ifra hva du føler.

Blir ikke ting bedre, så kan du vurdere å bli hjemme fra noen av familieselskapene og heller være med mennesker som ser deg og gir deg plass. Gode venner eller andre, som du får gode følelser av å være sammen med. Jo eldre du blir, jo mer kan du styre selv hvilke mennesker som skal få påvirke deg og delta i livet ditt.

Lykke til!

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no

Besvart: 24.3.2026