Spørsmål og svar

Vet ikke hva som skjer med meg, er jeg trist eller ei

Jente, 16

Hei. Jeg vet ikke hva som skjer med meg. Jeg føler at jeg straffer meg selv eller selv velger å være trist fordi jeg vil syntes synd på meg selv. Jeg vet ikke om jeg graver meg ned med vilje fordi jeg vil være trist og finner en type komfort i det eller om jeg faktisk er trøtt av alt og er trist på ordentlig. Jeg gråter veldig lett, for nesten ingenting. Jeg har lyst på en lang klem av noen hvor jeg bare kan gråte og være lei meg uten å forklare noe. Jeg har ikke noe spesielt å være lei meg for. I tillegg er jeg topp idrettsutøver. Jeg føler jeg tvinger meg selv til å tenke dårlig, liksom jeg vil være trist på trening eller er jeg faktisk det. Jeg tenker aldri at noe jeg gjør er bra nok og er aldri fornøyd bare av og til. Straffer jeg meg selv og vil være trist eller er jeg faktisk det. Også hater jeg meg selv. Jeg hater ansiktet mitt fordi jeg ser alltid stygg ut på bilder. Kroppen min er så lubben, ikke tynn ikke feit. Jeg vil ikke bli tatt bilde av. Er jeg mentalt dårlig? Eller ikke

Svar

Hei du

Det høres ut som du har det tungt.

Du stiller mange spørsmål til oss (og på en måte egentlig til deg selv?) om du egentlig er lei deg eller «bare» «vil» være lei deg og så videre. Uansett så tenker jeg det handler om at du grunnleggende sett nå for tiden ikke har det så godt.

Du nevner noen hint og ord som straff, at du hater deg selv og at du trenger en lang klem.

Det høres ut for meg som at du har det vanskelig i følelseslivet ditt og at du egentlig trenger omsorg og noen som lytter til deg men fordi du ikke klarer å flnne en «spesifikk grunn» til hva du kan være lei deg for så blir du streng med deg selv og syns ikke egentlig at du fortjener hjelp eller omsorg akkurat nå. Kan det være noe sånt?

Du beskriver også at du hater deg selv, utseendet, fjeset, kroppen. Det høres ut som at du strever med det vi kaller selvfølelsen - altså følelsen/relasjonen du har med deg selv. Når selvfølelsen er lav kan man bli sårbar for å være streng og nedlatende med seg selv og ikke ta seg selv og sine behov (for eksempel få støtte og omsorg for at du er lei deg uten helt konkret grunn) på alvor.

Jeg vet ikke hvordan det er å være toppidrettsutøver men jeg ser for meg det (naturligvis) blir mye fokus på prestasjon. Det å bli sett i stor grad for sine prestasjoner og ikke nødvendigvis for den man er bare fordi man er den man er kam være litt vanskelig. Da vil man gjerne bli veldig opptatt av å prestere for å bli sett/akseptert og bli redd for å finne ut hva som skjer om man ikke presterer - litt sånn «hvem/hva er jeg da».

Jeg henker du har mye inni deg du kan ha behov for å sortere og finne ut av sammen med en trygg voksen. Det kan være aktuelt å gå til helsesykepleier på skolen din for råd, hjelp, støtte og utforsking. Det er gratis og du trenger ingen henvisning.

Ønsker deg alt godt og masse lykke til.

Med vennlig hilsen psykologen

Besvart: 24.5.2026

Fikk du svar på det du lurte på?

Still oss et spørsmål

Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.

Still et spørsmål