Bestemor er gammel og trist. Hva kan jeg gjøre for henne?

Jente, 17

Hei! Jeg har en bestemor som er 96 år, og er veldig trist. Hun bor i egen etasje over oss alene. Hun har hatt veldig mange nærme venner, men to, tre av dem ble nylig borte og jeg tror det var det som var «dråpen som fikk begeret til å renne over». Hun har i de siste årene hatt både syn og hørsel som svikter. Hun klarer ikke å gjøre ting hun pleide og satt med før. Jeg vet dette er svært vanlig hos alle og det er normalt og få henne på sykehjem i en slik situasjon, men hun vil i utgangspunktet ikke. Hun vil ikke være til bry og for noen få dager siden sa hun «jeg har ikke tenkt til å bli 100 år» og «nå har jeg levd et langt og godt liv». Vi har også sett og skjønt at hun har vært og er deprimert over lang tid. Dette er vondt å høre og det er sårt at det heller ikke er plass til henne på noen lokale sykehjem. Hun blir ikke prioritert bl.a fordi vi bor i en generasjonsbolig og er ikke «syk». Har dere noen tips og råd? Jeg vil ikke at hun skal ha det vondt, for hun betyr så mye.

Hei, og takk for at du skriver til ung.no!

Jeg forstår at du bryr deg veldig om bestemoren din, og vil at hun skal ha det godt. Du forteller at hun ser og hører dårlig, og i det siste har mistet flere gode venner. Da er det ikke så art at hun blir trist. Men er du så sikker på at hun er deprimert og ikke har det bra?

Selv om hun sier at hun ikke har tenkt til å bli 100 år, og at hun nå har levd et langt og godt liv, betyr ikke nødvendigvis at hun ikke har det bra. Hun bor jo i generasjonsbolig med dere, og ville nok ikke hatt det noe bedre på noe sykehjem. Det hadde nok heller vært værre for henne. Da ville hun jo blitt skilt fra dere som er hennes nærmeste, og fra huset hun har bodd i i lang tid.

Nei jeg tror hun har det så bra som hun kan ha det hjemme sammen med dere. Og så må dere respektere at hun har levd et langt liv og kanskje er trett av dage. Det er lov å være trist når venner dør, og det er lov å akseptere at man har blitt gammel, og forsone seg med at man selv kanskje ikke har lenge igjen.

Det beste du og familien din kan gjøre for henne er å stikke opp til henne med jevne mellomrom, og bare være der for henne. Fortell om dagliglivet deres, og lytt til hennes historier fra hun var yngre. Det tenker jeg er alt hun ønsker seg, og det vil gjøre livet hennes så meningsfylt som det kan bli :-)

Lykke til!

Vennlig hilsen helsesykepleier, ung.no

Besvart: 28.9.2021