Hva er vitsen med å leve når man kanskje vil oppleve krig?

Hei

Jeg skjønner at det er vondt og vanskelig å tenke på krig og ikke minst hvordan andre har det. Du lurer på hva som er vitsen med å leve siden man ikke vet om man får en sikker framtid.

Jeg tenker at det er ingen som vet hva framtiden bringer. Absolutt ingen vet hva som skjer i framtiden, og det er noe alle mennesker må leve med. Man kan bli alvorlig syk, kjørt ned av en buss eller få oppleve en krig. Alt kan skje, og ingen kan spå hvordan man kommer til å få det i framtiden. Det er det som er å være menneske.

Å ikke ha forsikringer om framtiden kan være slitsomt, men samtidig er det også mye håp i det. Ting kan endre seg og ting kan bli bedre.

Jeg tenker at det viktigste er å gjøre det beste ut av tilværelsen. Det kan hende at du aldri opplever krig, men i løpet av livet ditt så vil du nok oppleve ubehagelige ting som gjør at du blir lei deg. Det er ingen som går igjennom livet uten å oppleve ting som er vondt og vanskelig. Uansett hvor beskyttet og rik man er så er man ikke beskyttet mot sorg og vanskelige hendelser.

Framfor å ta sorgene på forskudd så prøv å ha det bra her og nå. Hva gjør du når du har det bra? Hva er viktig for deg i livet ditt? Gjør mer av det som du trives med.

Så er det fint at du tenker på de som opplever krig, hungersnød og de som lider. Samtidig kan du ikke ta inn alt. Du får uansett ikke gjøre noe med det. Hvis du barer fokuserer på det så kan det forringe din livskvalitet.

Det å hjelpe kan være en fin måte å føle at man bidrar. For eksempel så er det mange barn og unge som selger noen av tingene en ikke bruker og gir pengene til for eksempel Redd Barna. Da har du bidratt med det du kan.

Jeg vet ikke om svaret var til hjelp for deg, men jeg håper at du klarer å finne glede i ditt eget liv.

Jeg vil også anbefale deg å snakke med foreldrene dine om det du er redd for. Det hjelper å snakke om det som plager en. Ting vokser seg gjerne større når man holder det for seg selv.

Legger ved en artikkel om krig som jeg anbefaler deg å lese.

Vennlig hilsen helsesykepleier i samarbeid med ung.no