Mamma skjønte ikke hva jeg mente. Hvordan kan jeg si det annerledes?
Jente, 13
Hei, jeg har hatt litt problemer i det siste med at jeg har syntes alt er veldig slitsomt og at jeg egentlig bare er lei av alt og alle. Og skole er blitt veldig umotiverende. Og moren min merka at jeg har vært slapp i det siste så hun tok meg til legen for å ta noen blodprøver og det viste seg at ingenting var galt. Men når jeg først snakka med hun om hvordan jeg følte og sånt, reagerte ikke hun helt på den måten jeg hadde håpet på. Jeg vet at hun først ikke skjønte meg helt og hva jeg mente, men hun sa at jeg sikkert følte meg sånn fordi jeg så for mye på sosiale medier, at jeg spiste for lite og at jeg fikk for lite søvn. Men hun skjønte ikke at jeg mente det annerledes. Har du noen tips på hvordan jeg kan ta det opp på en bedre måte?
Svar
Hei! Så fint at du tar tak i det, og sender inn spørsmål inn til oss. Jeg vil bare si, fra min side, at jeg opplever at du ordlegger deg bra. Foreldre vil oss vel, og ønsker oss det beste. Selv om de sier ting av kjærlighet, så er det ikke alltid de forstår hvordan vi har det og hva vi tenker og føler. Da hender det at vi trenger å si i fra litt, slik at vi kan forstå hverandre enda bedre.
Jeg tenker at det beste er at du sier noe lignende som: Mamma, det er noe jeg har tenkt litt på. Du vet at jeg sa at jeg var sliten og det, også tok vi blodprøver og alt var fint. Du sa at det kanskje kan være.... Men jeg tror ikke det. Jeg vet du sa det ut av omsorg, men jeg følte at du ikke forstod meg helt. Det jeg kjenner på er: ..... og jeg tror at det kan komme av.... eller så vet jeg ikke hvorfor det er sånn... men jeg opplever det fortsatt sånn.
Noen ganger så vil jeg snakke med deg og fortelle deg hvordan jeg har det, og at du er der for meg og lytter. Det er ikke alltid vi kan løse ting, og det er helt i orden - men at du er der for meg - det er det viktigste for meg.
Noen ganger så kan det være godt at man skriver et lite brev, hvis det er vanskeligere å si det. Jeg vet ikke hva du tenker om det?
Andre ganger så vet man ikke helt hva man tenker eller føler, men man vet i hvert fall hva man ikke tenker og føler. - Og det er helt ok det også.
Selv om hun ikke forsto hvor du kom fra, så lurer jeg på: kan det være at hun hadde noen gode tips også? Selv om det ikke var det du trengte der og da?
Å være tilstede, lytte, vise omsorg, og prøve å forstå den andre - det bidrar til at vi mennesker føler oss sett og hørt. Det er noe av det viktigste for oss. Ingen kan vite hvordan du har det, eller akkurat hva du mener, for vi tolker alt og alle ut i fra oss selv. Det vi kan gjøre, er å prøve å være tydelige i kommunikasjonen og i møte med andre og oss selv. Slik at vi kan si i fra når ting ikke tolkes helt som vi ønsker eller tenker.
Hvis det er slik at du ikke føler du får snakket med henne om det, eller dere ikke forstår hverandre helt, så kan det være godt å ha en annen å snakke med om ting som er litt vanskelig. Jeg tenker at det også kan være godt for deg å snakke med noen som ikke er moren din, men noen andre utenfra. Hva tenker du om det?
Under har vi flere artikler med tips til deg, les disse.
Ønsker deg alt godt og lykke til! Sender deg en god klem <3
Med vennlig hilsen rådgiver innen atferdsvitenskap, ung.no.
Besvart: 20.9.2022
Spørsmål og svar som ligner
Still oss et spørsmål
Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.
Still et spørsmål

