Jeg vil slutte å sammenlikne meg med andre

Hei,

Så fint at du skriver til oss når du begynner å synes dette er slitsomt, og ikke helt vet hva du skal gjøre videre.

Det kan høres ut som du ikke har det helt lett selv. Når vi har det vanskelig så har vi ofte lyst til at andre skal legge merke til det, og hjelpe oss med det på en eller annen måte.

Likevel kan det mange ganger være vanskelig å be om hjelpen vi vil ha. Da kommer det kanskje til uttrykk på andre måter, for eksempel gjennom at vi hele tiden føler vi må si at vi har det ille, og verre, enn andre.

Vi kan også midt i det bli opptatt av, som deg, å vise at vi har det vanskelig på andre måter. Da kan det bli litt som du beskriver, at vi nesten konkurrerer om å ha det verst.

Hvis du har lyst til å slutte å sammenlikne deg selv på den måten som du gjør tror jeg det er smart å finne ut hvilke følelser som gjør at du gjør det. Er det litt som jeg beskrev over? Har du egentlig lyst til å få snakket om hvordan du har det med noen?

Er det noe du blir redd for når andre snakker om hvordan de har hatt det? Eller tror du egentlig at du har det vanskeligere enn mange andre? Hva er det som skjer med og rundt deg for tiden?

Mange ganger har vi lyst til å kvitte oss med vanskelige følelser og tanker kjappest mulig. Men stort sett er vi nødt til å jobbe oss litt gjennom det.

Det at du sammenlikner deg med andre på denne måten kan gi deg svar på hva du egentlig tenker og føler, og hvordan du har det. Ofte er sjalusi og sammenlikning et tegn på at vi ønsker oss noe, for eksempel.

Har du noen du kan snakke med om hva som foregår og at du driver med denne sammenlikningen? Hvis du ikke vet hvem du kan snakke med, kan du snakke med Helsesykepleier eller noen på helsestasjon for ungdom for eksempel?

I mellomtiden kan du teste dette med sammenlikningen for deg selv. Hvis det er sånn at du må si til den andre personen at du har sovet mindre eller har det verre enn dem, kan du begynne med å prøve la være å si det, men heller skrive det ned for deg selv.

Du kan eksperimentere med å ha en slags dagbok for dette, hvor du skriver ned det du følte for å si eller det du tenkte i det øyeblikket. Så vil jeg utfordre deg til å prøve kjenne etter hva du følte i det øyeblikket den andre personen fortalte hvordan de hadde det, og hva du tenkte på.

Det kan være fint å ta med seg det du eventuelt skriver ned til en samtale med noen også. Det å skrive er litt som å ha en samtale med seg selv. Det kan bli tydeligere for deg hva du tenker og føler.

Jeg legger også ved noen artikler og håper noe av dette er nyttig for deg videre.

Vennlig hilsen psykolog

ung.no

Vi har valgt ut dette for deg

Har du tankekjør og grubler mye?

Hvorfor har vi følelser og hvordan lytte til dem?

Dette kan du snakke med helsesykepleier om