Jeg har det vanskelig og trenger snakke med en venn

Hei,

For meg høres det egentlig ut som du selv vet hva du trenger: Nemlig å snakke med en venn. Det er kjempefint at du skriver til oss også, og det er et steg på veien tror jeg. Men om du vil snakke med en venn, og du går alene med alle de vonde følelsene du beskriver her, så synes jeg du skal prøve å snakke med en venn.

Så er spørsmålet hvordan du kan gjør det. Noen ganger er det vanskelig å vite hvor vi skal starte, fordi alt kjennes vanskelig ut samtidig, og problemene virker for store og skumle. Mitt første råd er derfor å bryte det ned i mindre biter.

Tenk på om du har en venn du har lyst til å snakke litt med, og så si en liten ting om hvordan du har hatt det i det siste, eller hvordan du har det akkurat nå. Du trenger ikke begynne med det du skriver inn til oss hvis du ikke kjenner du klarer det, men kanskje du kan si at du kjenner deg litt trist, eller mye sliten, for eksempel. Så kan du bygge ut og fortelle mer ettersom samtalen kommer i gang.

Du trenger heller ikke fortelle alt til alle med en gang, du kan starte med en og en venn og prøve deg fram. Kanskje er noen lettere å prate med enn andre, kanskje kan en venn hjelpe deg å snakke med resten.

En annen ting du kan gjøre er å skrive om hvordan du har det, og dele noe av det med venner eller familie. Du kan også bruke det du har skrevet til oss her for å få en samtale i gang. Du kan for eksempel begynne med å si at du har skrevet inn til ung.no, fordi du synes livet er ganske vanskelig for tiden.

Det kan hende det viser seg at du har dårlige venner som ikke bryr seg nok, eller som ikke reagerer godt når du snakker med dem. Det kan skje.

Men det kan også være sånn at fordi du ikke har fortalt dem hvordan du har det, så vet de ikke hvordan du har det. Det er ikke sikkert de har skjønt det, at de burde spørre deg om hvordan det går.

Det kan også hende at de har merket noe, men at de ikke har visst hvordan de skulle ta det opp fordi du ikke har sagt noe.

Det å snakke sammen er noe av det vanskeligste vi mennesker gjør, og vi tenker mye om hva andre tenker uten at vi egentlig vet så mye om det. Vi antar ofte for mye, og det er fort gjort med mange misforståelser. Derfor er det så viktig at vi helt tydelig sier hva vi føler, tenker, tror, og ønsker; sånn at andre kan skjønne oss bedre og tørre å dele mer av hvem de selv er.

Kanskje lærer du mye mer om hvordan de rundt deg har det også? Kanskje er det noen rundt deg som kan kjenne seg igjen i det du føler, og kan kjenne trøst i at du deler hvordan du har det?

Uansett hvordan du velger å dele og hvor mye av gangen, så håper jeg du åpner deg opp for å snakke mer med vennene dine om hva som foregår og at du er mye trist. Det høres ikke noe ålreit ut for deg å gå alene med alt dette vonde, og dette er en av grunnene til at vi har venner tross alt.

Jeg legger ved noen artikler også og ønsker deg lykke til videre.

Vennlig hilsen psykolog

ung.no