Hatt det vanskelig på vgs, snakker med helsesøster, gir litt opp livet

Jente, 16

Hei, jeg holder nesten på å gi litt opp på livet og begynner å bli redd for meg selv. Det siste året på videregående har vært så utrolig vanskelig for meg. Har fått meg venner som er greie, men i tillegg ikke så er det ikke som det er med mine andre venner. Med vgs vennene så er vi på en måte ikke like tett som en gruppe og like inkluderende, noe som får meh til å føle meg veldig alene, mange av mine venner begynner også å få seg kjæreste og begynne å drikke mer noe som skaper mye press på meg og blir slitsomt, i tilleg til dette overtenker eg og begynner å bli lei av å ha det vanskelig og vet ikke hva eg skal gjøre hvis det ikke bli bedre etter sommer ferien. Det er også mye av følelsene mine som eg ikke forstår som gjør det mye vanskelige komme meg gjennom dette. Eg går til helsesøster men ikke så ofte, men er lenge til neste gang. Hjelp

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei du!

Så fint at du tar kontakt når du kjenner på at du blir redd for deg selv og har det veldig vanskelig.

Det høres ut som at det siste året både har bydd på positive og negative erfaringer men at det er det negative og vanskelige som er mest framtredende nå. Det er lett for og helt naturlig å sammenligne seg med andre. Du forteller at du kjenner å føle deg utenfor når de andre drikker og har kjærester. Det er ikke rart at du synes dette er litt komplisert og at du kjenner på press. Samtidig så er det veldig lurt å kjenne etter på ditt eget indre "kompass" for hva du vil og ikke vil. Dette er noe som du vil ha bruk for mange ganger i løpet av livet. Det er ikke alltid lett å stå imot presset men det er lettere etterhvert som man har erfaring med det. Dersom du ikke ønsker å drikke så er det helt OK. Det er enda modigere å si at man ikke ønsker å drikke enn det er å bare følge strømmen og gjøre det andre gjør. Når det gjelder kjæreste så er det veldig individuelt når man er interessert i det og når man ønsker seg og får det. Det er helt normalt å ikke ha kjæreste når man er 16 år. Men også her skjønner jeg at det er lett å sammenligne seg med andre og kanskje også lett for å kjenne seg litt utenfor.

Du forteller at vennegjengen du har ikke er så inkluderende som du er vant til fra andre vennegjenger. Når du kjenner på dette så er det helt sikkert slik at andre i gjengen også kjenner på det samme. Dersom du klarer det så kan jo du forsøke å ha fokus på å inkludere alle når dere lager planer sammen.

Du forteller om at det er vanskelig å forstå følelsene dine. Det er nok klokt å snakke med helsesykepleier (selv om det er litt lenge til) om dette som du kjenner på. Du kan også lese og lære om følelser og deres funksjon på Følelseskompasset.

Det kan også hende at du trenger mer hjelp enn det helsesøster kan gi. Dette gjelder spesielt dersom du har selvmordstanker og depresjon og strever med å komme deg ut av det. Da er det viktig og lurt at du går til fastlegen din for å be om henvisning til psykolog.

Jeg ønsker deg alt godt og håper du får en god sommer og at ting kan føles litt bedre snart.

Med vennlig hilsen psykologen

Besvart: 11.7.2023