Pappa skuffer, holder ikke avtaler. Vil bare at han skal være glad i meg.

Hei!

Jeg forstår godt at du blir skuffa over pappaen din, han er ikke der for deg slik du trenger.

Det viktigste jeg vil si til deg, er at dette ikke er din skyld. Voksne har ansvar for å etablere god kontakt med barna sine, voksne har ansvar for holde avtaler og vise at de bryr seg. Så det at pappaen din avlyser avtaler er ikke greit gjort, selv om han kanskje har sine grunner. Hvis man glemmer seg så må man ta ansvar, si unnskyld og gjøre det godt igjen. Jeg skulle ønske din pappa klarte dette for deg.

Nå vet jeg ikke om du vil prøve å få et bedre forhold til han, eller om det ikke er noen vits?

Hvis du er villig til å prøve litt til - hvordan ville det være for deg å invitere pappa til en samtale, om hvordan dere to skal ha det fremover. Kanskje dere får det til på telefonen, om ikke annet?

Du kan spørre om han vil være med deg å gjøre aktiviteter sammen utenfor huset. Det kan være lettere å gjøre noe, enn å bare prate, når man først er sammen og har et litt anstrengt forhold. Så tenk etter: er det noe dere begge to liker, eller har likt før? Kan dere ha noen faste avtaler?

Så tenker jeg at du gjerne kan forberede deg på at det blir vanskelig, så du ikke blir så skuffet om han avlyser igjen. Men om dere kan få til noen fine stunder sammen så tenker jeg at det kan gjøre godt for begge to.

Det er veldig slitsomt å ha dårlig forhold til en forelder, det tar nok mye av energien din. Videre, så kan du jo tenke på om du ønsker å snakke med noen for din egen del, for å jobbe med de følelsene du har i forhold til pappaen din.

Hvis du ønsker å snakke med f.eks en psykolog så kan fastlegen henvise deg, eller du kan kontakte helsestasjon for ungdom (gratis tjeneste) og be om samtaler derfra.

Til slutt så vil jeg si at jeg håper du har andre fine voksne i livet ditt i tillegg til foreldrene dine. Kanskje er det en annen som kan være din spesielle, når ikke pappa helt klarer det. Har du f.eks besteforeldre, tanter/onkler, foreldre til en venn eller andre voksne som du liker og som liker deg? Vær ekstra med dem fremover, dra på besøk, og snakk med dem.

Alle trenger vi noen men det må ikke være foreldre, om det av ulike grunner ikke går. Hvis du kjenner at andre er glad i deg og liker deg for den du er, så vil kanskje det hjelpe litt på å få flere gode følelser inn i livet, og at du kjenner at du er en bra jente. Tar du slik ekstra kontakt med en voksen, så tar du godt vare på deg selv, og jeg er helt sikker på at den voksne du snakker med også blir glad for ditt initiativ.

Håper dette ga svarene du trengte. Jeg har i tillegg funnet frem til noen artikler, som handler om det å ha et vanskelig forhold til foreldre og hva man kan gjøre. Leser du dem får du flere tips. Lykke til!

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no