Har det vanskelig hos pappa, han stiller mange krav og kjefter

Jente, 16

Når jeg er hoss pappa, som nå, hvor jeg har fri, og han jobber, så pleier jeg å hate det. Fordi siden jeg er hjemme, så forventer pappa at jeg rydder ut av oppvaskmaskinen, og går ut med søppla og sånt, og hvis jeg ikke gjør det så føler jeg at han blir sur og skuffa. Så hver dag når det er sånn, ender jeg opp med å begynne å grine når jeg må ta ut av oppvaskmaskinen. Jeg skjønner at jeg må hjelpe til, men jeg bare føler meg så dum som begynner å grine i en halv time av å måtte ta ut av oppvaskmaskinen. Jeg har slitet hele livet mitt med følelser, er veldig emosjonell, (sjekkes for autisme) er deprimert og har mye angst og tanker. Jeg blir utrolig sliten av å holde på sånn, og jeg liker ikke å ta opp slike ting med min far. Når jeg er hoss mamma så føler ikke det samme at hu blir skuffa eller sur. Please svar fort, jeg trenger svar fort, fordi det kommer til å være sånn hele uka, og jeg blir drit sliten psykisk av det.

Hei!

Det er forståelig at du blir sliten av å være hos pappa, hvis det bare er krav og forventninger fra han hele tiden og humøret hans er dårlig. Det høres rett og slett stressende ut og det er ikke rart at det går ut over psyken din.

Du skriver at du gråter når du må ta ut av oppvaskmaskinen. Jeg skjønner at det kan føles rart eller dumt men det er ikke så uvanlig om man blir overveldet. Det er nemlig ikke sikkert at det er det å ta ut av oppvaskmaskinen som gjør at du blir så lei deg. Kanskje handler det mer om forventningspress fra pappa eller følelsen av å ikke ville skuffe han. Om man allerede er sliten så kan sånne ting bli veldig stort. Og det er vel kanskje du, ettersom du har angst og depresjon?

Du skriver at du sjekkes for autisme. Nå vet jeg jo ikke om du har det, men du skal vite at det i alle fall er veldig vanlig at ungdom med autisme opplever krav og det å måtte planlegge oppgaver som mer vanskelig enn andre.

Så hva gjør du med situasjonen?

Når det gjelder denne uka, så kan det hjelpe å tenke at du ikke trenger å løse alt på en gang. Når du merker at du begynner å bli helt overveldet av en oppgave pappa gir deg så kan du prøve å stoppe litt opp. Pust rolig, og la den følelsen som er der få være der. “Det er ikke farlig å bli lei seg”, kan du si til deg selv. “Det er ikke rart jeg blir overveldet, det blir så mange beskjeder”, kan du også si. Da tar du deg selv på alvor uten å kreve av deg selv at du skal forandre noe.

Prøv å dele oppgaven i veldig små deler. Du kan si til deg selv at du skal bare ta ut en ting av oppvaskmaskinen av gangen. Så en til. Ta pauser hvis du trenger.

Videre, så prøv å skriv en melding til pappa, litt på samme måte som du har gjort her. Skriv at du gjerne vil hjelpe til men at du lett føler deg dum når du blir gitt en egentlig enkel oppgave og så blir det likevel for mye for deg. Si at du mange ganger bare ikke klarer å sette igang og at du vet at det er dumt eller kan høres rart ut, for du vil jo egentlig få til ting men så går det bare ikke.

Du kan godt vise pappa denne teksten om autisme som vi har laget på ung, der det blant annet står litt om typiske måter å være på da og hva som kan være vanskelig. Uansett om du synes det med autisme gjelder deg eller ikke så kan det være noe som gir pappa en bedre forståelse.

Videre, så spør pappa om dere kan lage andre typer avtaler om oppgaver du skal ha. Da fokuserer du på løsninger og det liker de fleste foreldre. Mange ungdommer liker f.eks bedre at de selv får velge tidspunkt for oppgave, uten at foreldre maser eller ber dem om det først. Men at oppgaven gjøres innen en avtalt tid. F.eks: oppvaskmaskinen skal tas ut av innen kvelden kl 21. Kan det funke tror du?

Hvis det ikke går, kan du foreslå å heller få andre typer oppgaver som kan gjøres i ditt tempo? Det finnes jo mange ulike ting en forelder kan trenge hjelp til i huset. Lage mat, lufte en hund, vaske do, handle noe, vanne blomster, passe småsøsken eller noe helt annet. Hva passer for deg, egentlig? Spør pappa om dere kan se på dette sammen. Da viser du at du bryr deg og vil samarbeide.

Det er fint at du har et bedre forhold til mamma og at hun skjønner deg bedre. Hvis det ikke går å snakke med pappa alene så be henne si ifra for deg. Det er helt lov. Noen ganger skjønner foreldre bedre om andre voksne sier ifra til dem.

Jeg håper ellers at foreldrene dine vet at du strever med depresjon og angst. Jeg regner med at helsepersonell er involvert i situasjonen din, ettersom du sjekkes for autisme. Snakk med de som hjelper deg med det om hvordan ting er hos pappa. Helsepersonell som jobber med ungdom kan ofte gi gode tips til foreldre.

Til slutt vil jeg gi deg tips om hva du kan gjøre for å ta godt vare på og være grei med deg selv når du får for mye følelser. Les her!

Håper dette ga svar du kan bruke. Lykke til!

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no

Besvart: 13.8.2026