Jeg blir forskjellsbehandlet på skolen, hva skal jeg gjøre?

Hei.

Så fint at du skriver til ung.no.

Jeg kan godt forstår at du er fortvilet over hvordan læreren din har håndtert denne saken. Mener du at læreren har snakket med de andre elevene i klassen, fortalt dem at dine foreldre har ringt, og at det er derfor de håner deg, og ler av deg? For, hvorfor ellers skulle hele klassen vende seg mot deg, bare deg? Dette høres helt utrolig ut, nesten vanskelig å tro. Men jeg tror deg, eller jeg tror at det er sånn du oppfatter saken.

For er du sikker på at de håner deg, og ler av deg når du har fremføringer eller praktiske øvelser i klassen? Er ikke det ulogisk? Hvorfor skulle de velge ut deg som hakkekylling, og den i klassen (hvor alle kommer overens)? Hvorfor?

Vi vet at forskjellsbehandling forekommer, og når du vet at en annen har fått bedre karakter for samme oppgave, så har du faktisk bevis for at læreren ikke behandler elevene likt, og det kan dere ta med til rektor.

Kan det være at du reagerer personlig på uttalelsen fra læreren, fordi du vet at foreldrene dine har vært i kontakt med læreren? At læreren slett ikke mente dine foreldre, men foreldre generelt? Kanskje din mamma var en av en rekke foreldre som har tatt kontakt, og at akkurat den dagen ble det for mye for læreren. Det er uprofesjonelt, men lærere er også mennesker, og reagerer av og til uprofesjonelt.

Du har foreldrene dine på din side, det er veldig bra. Jeg synes dere, du og foreldrene dine, skal kontakte rektor, og forklare situasjonen. Det er svært uprofesjonelt av en lærer å behandle en elev sånn, det er faktisk svært uprofesjonelt av en lærer å si sånn om foreldrene åpent i klassen. Hvis det er noe lærere skal, så er det å kunne samhandle med både elevene og foreldrene.

Jeg tror du fortsatt kan støtte deg på lærere, selv om du mener det var deg han snakket om da han snakket om foreldre foran klassen. Det finnes vel flere lærere på skolen som du kan støtte deg til?

På skolen er det også rådgivere. De kan være med deg i kampen om å få en bedre skolehverdag. Å droppe ut av skolen ville være veldig dumt. Det slår bare tilbake på deg selv, ikke skolen, og du får et ekstra år å ta igjen.

Jeg forstår at du føler deg veldig sårbar i denne situasjonen og føler at psyken din blir ødelagt. Når du har blitt mobbet gjennom hele skolegangen, så er det helt forståelig at du tar ting til deg selv, som slett ikke var ment bare til deg. Det er helt normalt å være sårbar etter årevis med mobbing.

Da er det viktig at du snakker med noen for din egen del. Får snakket om tankene dine og følelsene dine. Det kan helsesykepleier hjelpe deg med. Hun er vant til å snakke med ungdom om mange forskjellige utfordringer.

Jeg ønsker deg alt godt.

Lykke til!

Med vennlig hilsen helsesykepleier og spesialist i sexologisk rådgivning (NACS)