Mistet hesten min i februar og er helt knust. Når går sorgen over?
Hei! I februar døde hesten min x. Jeg savner henne veldig og gråter hver dag. Mamma kaller meg over dramatisk fol kaller meg mental. Men de skjønner ikke hvor stor rolle hesten hadde. Hesten var terapi, bestevenn, dag bok og en jeg kunne gå til En jeg gråt med. Og en jeg ville alltid klappe. Men nå sier mamma "la den hesten bli igjen. Du var aldri i stallen" Men jeg var der. HVER DAG. Hver dag spiller tydeligvis ingen rolle for mamma. I respons ble jeg voldelig, sur, lei meg og hatet alle. Det er forstatt like dårlig. Jeg likler hver natt krøller inn i en ball og griner helt til jeg ikke klarer mer. Men i det siste har jeg bare blitt mer og mer lei meg. Hva skjer? og når går sorgen over. Og når kan jeg endelig la henne igjen? Jeg vet ikke om jeg klarer mer. Og jeg vil klare meg til 2027. For jeg fikk endelig en venn. Etter 7 år alene og mobbet.
Hei,
Så fint at du tar kontakt med oss som jobber her i ung.no og forteller hvordan du har det.
Når et dyr har fungert som både bestevenn, dagbok og terapi så føles tapet ekstra stort fordi du ikke bare mister hesten, men også det eneste stedet du følte deg trygg og forstått. Det er veldig vondt når menneskene rundt deg, som moren din, ikke forstår dette og sier ting som føles urettferdig og ugreit.
Det finnes ingen fast dato for når sorg går over i og du trenger heller ikke å glemme hesten din for å gå videre. Målet med sorg er ikke å legge henne bak seg, men at minnene etter hvert skal gjøre litt mindre vondt å bære på. For at det skal skje så trenger du noen å dele denne sorgen med, noen som faktisk lytter uten å dømme. Jeg vil anbefale deg å ta kontakt med helsesykepleier på skolen din eller Helsestasjon for ungdom. Her jobber det flinke fagfolk som møter ungdommer som, av ulike grunner, har det vondt hver eneste dag. Her vil du bli lyttet til og få hjelp til å håndtere sorgen over hesten din på en god måte som vil være hjelpsom for deg.
Når man er dypt såret, alene og føler seg misforstått er det ikke uvanlig at sorgen kommer ut som sinne og frustrasjon. Det er en reaksjon på at du har det altfor vondt og ikke blitt møtt og forstått på den måten som du trenger.
Jeg skjønner at alt kjennes vondt og overveldende akkurat nå, men dette vil bli bedre og du vil ikke ha det sånn som du har har det nå for alltid. Ta kontakt med noen som kan hjelp deg.
Jeg sender deg mange gode tanker og ønsker deg masse lykke til.
Med vennlig hilsen psykolog
Besvart: 22.11.2026
Vi har valgt ut dette for deg
Spørsmål og svar som ligner
Still oss et spørsmål
Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.
Still et spørsmål


