Jeg knytter meg så fort til lærere på skolen

Jente, 15

Hei. Jeg sliter veldig med at jeg knytter meg fort til lærere på skolen. Nå er det to lærere jeg elsker mer enn noe annet, og jeg sliter veldig med å ta vare på meg selv nå som det er sommerferie og de er borte fra meg. Dette har jeg slitt med i snart 9 måneder, og jeg har snakket med både dem, psykolog og foreldrene mine om det. Det virker liksom som at ingen av de forstår hvor mye plass det tar i livet mitt. Etter sommeren blir en av lærerne borte, og jeg aner ikke hvordan jeg skal klare meg. Det var siste skoledag i går, og jeg vil ingenting i sommer lenger. Jeg ligger bare i senga og gråter hele dagen. Vil ikke ha mat, orker ikke stå opp, og jeg begynner å lure på om dette utvikler seg til noe ganske stort. Sånn depresjon lignende. Hvordan skal jeg klare å leve sånn her? Jeg klarer ikke slutte å tenke på dem, og det ødelegger livet mitt fullstendig. Vil ikke ha venner, og skulle ønske de var familie. Jeg har så lyst til å dra tilbake uten at foreldrene mine ved det. Hjelp

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei!

Jeg forstår at du har det vondt nå når det er ferie og du ikke får være med lærerne dine som betyr mye for deg. Det å bli lei seg og kjenne på en slags sorg er en naturlig reaksjon når vi mister noen som er viktige for oss.

For mange så kan en god lærer bety mye for å ha det bra på skolen. Det å knytte seg til andre er noe vi alle gjør og jo mer knyttet vi er jo verre blir det å løsrive seg igjen.

Jeg tror det du kjenner på nå er savn og sorg og at følelsene dine er intense og store. Det er selvsagt veldig ubehagelig men det går også helt fint.

Sorg er en naturlig følelse som vi alle har og den gjør vondt. Den kan komme og gå og den kan komme tilbake når vi trodde vi var ferdige med den.

Jeg syns det er fint at du snakker med noen om det og selv om det føles som ingen forstår deg så hjelper det likevel og dele det som er vondt med noen.

Mitt beste råd til deg er å trøste deg selv så godt du kan og tenke at du ser hvertfall en lærer igjen etter sommeren. Det er helt ok å sørge og det er ikke farlig selv om det er slitsomt.

Kanskje det å skrive ned det du føler i en bok kan være til hjelp for deg?

Jeg legger ved noen artikler til deg som kan være til hjelp for deg å lese.

Ønsker deg alt godt og en god og fin sommer,

Hilsen psykiatrisk sykepleier

Besvart: 19.6.2023