Er knust etter at kjæresten tok livet sitt

Jente, 16

Hei. For nøyaktig 2 uker siden tok kjæresten min livet sitt. Vi var Long distanse, og hadde vært sammen i 6 måneder. Han bodde i et annet land, så vi har enda ikke møttes. Jeg sliter med å håndtere dette. Vennene mine er her for meg, og det setter jeg så utrolig stor pris på, og jeg snakker med helsesøster på skolen om dette. Foreldrene mine vet ikke om dette forholdet, og vil helst ikke snakke med de om det. Jeg snakker med broren min om jeg trenger noen å snakke med om jeg er hjemme. jeg sliter så utrolig mye på skolen, jeg klarer ikke konsentrere meg, og jeg er utrolig ustabil. Det ene sekundet kan jeg smile og le, og det andre kan jeg bryte sammen. Får mental breakdowns flere ganger om dagen, og kan få panikkanfall i tillegg, noe som er vanskelig å håndtere, spesielt på skolen når jeg sitter i timen. Har tenkt på å ta kontakt med en psykolog men jeg er usikker. jeg har nummeret til helsesøster på skolen. Hvordan kan jeg håndtere dette? er like knust som når jeg først fant det ut.

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Kjære jente 16 år,

Det er forferdelig vondt å miste noen man er glad i og sorgen kan vare lenge og vise seg på ulike måter hos forskjellige mennesker.

Det å sørge når man mister noen, er en naturlig prosess. Det ville vært mer unaturlig om du ikke hadde slike reaksjoner som du beskriver. Kanskje du bare må la deg selv sørge og være trist? Akseptere at det vil være tøft for deg en god stund fremover. Hvor lenge, det vet ingen, for det er så forskjellig fra person til person.

Ofte går sorgen over i det vi kaller "pendling". Det vil si at man går inn og ut av sorgen, glemmer den en periode og er i den en annen periode. Dette er naturlige prosesser.

Det er fint at du deler sorgen med andre, deler tanker og følelser, og lar deg selv føle. Da blir sorgen lettere å bære etterhvert.

Psykisk smerte er ikke farlig for oss på noen måte, bare vondt og vanskelig. Du tåler ofte mer enn du tror!

Har lagt ved noen artikler som jeg håper kan være til hjelp.

Jeg ønsker deg alt godt og lykke til!

Vennlig hilsen

Psykiatrisk sykepleier i ung.no

Besvart: 24.4.2022