Jeg har det helt jævelig, vet ikke hva jeg skal gjøre

Jente, 16

Jeg har det helt jævelig jeg har droppa ut av vgs, mista kontakt med besteforeldrene mine, og veldig mange av vennene mine. Det er ingen som vet at jeg har det så vanskelig, og jeg vil ikke leve lenger. Jeg har gjort så mye for og føle meg bedre, og prøve å være glad, Jeg har ruset meg, skadet meg selv og sånt, ironisk nok er det ingen som vet dette heller. Jeg skal ruse meg mere, for jeg ser ikke poenget med livet lenger, og er klar for og drite I alt og alle siden ingen bryr seg, ingen ser meg, og ingen kan hjelpe. Jeg orker ikke mere, jeg ser ikke poenget med og prøve lenger, jeg er ferdig, jeg vet ikke hva jeg skal gjøre, jeg har gitt helt opp.

Svar

Hei!

Så bra at du skriver til oss i ung.no, vi er her for deg!

Jeg skjønner at du har det vanskelig og jeg blir bekymret for deg når du har tanker om at du ikke vil leve lenge, og selvskader og ruser deg.

Det aller viktigste nå er at du snakker med noen om hvordan du har det, slik at du kan få hjelp. Selv om det kan være vanskelig å tro det når en har det sånn, så vil det bli bedre, og det finnes god hjelp! Det å gå alene med ting gjør det ekstra tungt.

Det er ikke uvanlig at vi vil ruse oss for å flykte fra det som er smertefullt, men dette vil fort utvikle seg til et eget problem. Det er mye bedre å snakke med noen.

Ved å snakke med noen gir du også andre sjansen til å bry seg og hjelpe deg. Det er ikke alltid lett å se hva som foregår på innsiden av de rundt oss, men når folk får vite det vil de ofte stille opp.

Jeg vil anbefale deg å snakke med noen allerede i dag. Du kan begynne med å ta kontakt med Helsesykepleier på skolen eller Helsestasjon for ungdom, du finner din nærmeste her. Alternativt kan du be om en hastetime hos fastlegen din.

Det finnes også hjelpetelefoner/ - chatter der du kan søke støtte. Jeg legger ved noen linker nederst i svaret sammen med noen artikler jeg vil anbefale deg å lese.

Det er også fint om du kan si noe om hvor vanskelig du har det til foreldrene dine eller noen andre voksne som du stoler på, slik at de kan hjelpe deg og støtte deg.

Jeg håper dette var til hjelp for deg og ønsker deg alt godt! Lov meg at du snakker med noen og husk at det vil bli bedre!

Hilsen spesialvernepleier i psykisk helse

Besvart: 3.6.2025