En jeg kjenner for lenge siden er død, er det normalt å føle så mye?

Jente, 19

Hei. En jeg gikk i klasse med på barneskolen og ungdomskolen døde nettopp. Vi hadde en del kontakt en periode for lenge siden, nesten 10 år siden og da hadde jeg på en måte en crush på han. Men det gikk jo over og det var ikke noe mer en en liten crush. Etter han døde så har jeg følt meg veldig lei meg etterpå pga at han er død, og det er noe jeg føler er litt rart siden jeg ikke har snakket med han på flere år eller har tenkt noe særlig heller på han på flere år. Vi hadde heller ikke noe kontakt siden da jeg hadde crush på han men av en eller annen grunn er jeg veldig lei meg pga han er død og klarer ikke stoppe og tenke på han. Og føler at det ikke er virkelig at han er borte. Jeg har mistet folk som har vært mye nærmere meg enn det han var og jeg har vært mye mer lei meg for det og, men ble ikke «besatt» av personen slik som på denne måten. Så lurer jeg på om jeg føler deg sånn pga jeg dypt inni meg liker tanken på at jeg ikke kan ha en person og da blir besatt? Er dette normalt?

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei.

Så fint at du skriver til ung.no.

Det er vanskelig å svare på det du spør om. Det er alltid leit når noen dør, og hvis du kanskje hadde noe usagt eller uoppgjort med gutten som døde, så kan det være at du tenker mer på ham av den grunn.

Det høres ikke ut som at du har en besettelse, og jeg tror ikke at du blir besatt av noen fordi du ikke kan få dem. Jeg tror heller at du er lei for det som kunne vært, at han er død, du kan aldri snakke med ham igjen (selv om du aldri snakket særlig med ham), du ønsker til og med at du kanskje hadde gjort en innsats og blitt bedre kjent med ham da han levde. Dette kan være bevisste eller ubevisste tanker.

Hvorfor noen dødsfall går mer inn på oss enn andre, er vanskelig å svare på. Men det er et faktum at det gjør det. Det er spesielt vanskelig når et ungt menneske dør, det er liksom så forgjeves, han hadde ikke engang begynt på det ordentlige livet sitt, som voksen.

Jeg tror du kan ha godt av å snakke om dette, hvordan du har det og hvordan du ikke helt forstå følelsene dine. Du kan snakke med foreldrene dine, eller noen andre voksne som du har tillit til. Eller du kan ta kontakt med helsestasjon for ungdom og snakke med en helsesykepleier. Uansett så vil det føles godt å få snakket om det, sånn at følelsene dine kan bli tydeligere for deg.

Jeg ønsker deg alt godt.

Lykke til!

Med vennlig hilsen helsesykepleier og spesialist i sexologisk rådgivning (NACS)

Besvart: 29.9.2023