Sliter med humørsvingninger. Lurer på om hun sliter med bipolar lidelse.

Hei

Så bra du skriver hit til oss her i ung.no!

Selv om faren din har en Bipolar lidelse så betyr ikke det at det er noe automatikk i at du "arver" denne lidelsen. Bipolar lidelse opptrer hyppigere i noen familier. Forskere har identifisert flere gener som kan være forbundet med lidelsen.

Som ved andre sykdommer hvor arv spiller en rolle, vil bipolar lidelse kun opptre hos en viss del av de som genetisk sett har økt risiko for sykdommen. Et eksempel er at en ektefelle har bipolar lidelse, andre ektefellen er frisk. Risikoen for at barna skal få bipolar lidelse vil være 1 til 7, noe som tilsier at det er mye større sjanse for å ikke få denne lidelsen enn å få den. Det gjelder deg også! Miljøfaktorer spiller også inn og slike faktorer kan redusere eller økte sjansen for at sårbarheten/arven slår inn.

Det jeg vil du skal gjøre er at du snakker med noen om det du sliter med av humørsvingninger og søvnvansker. Det du sliter med trenger som sagt ikke å være en bipolar lidelse. Det kan være det men det trenger ikke være det. Mange ungdommer sliter med med vanskelige tanker og følelser og kan ha slike humørsvingninger som du forteller om her uten at det er snakk om en psykisk lidelse. For de aller fleste er dette normale humørsvingninger for denne perioden av livet og er noe som for de fleste går over av seg selv.

Men det er lurt at du snakker med noen om det du sliter med slik at du kan få hjelp og på sikt få det bedre med deg selv, få mer stabilt humør og bedre søvn. Snakk med fastlegen din, dine foreldre og med helsesykepleier, enten på skolen din eller ved nærmeste helsestasjon for ungdom. Vis gjerne de du snakker med det du har skrevet her til oss i ung.no.

For husk at det er HÅP! Det er mange som sliter psykisk en eller annen gang i løpet av livet men de aller fleste kommer seg styrket ut på sikt. Det gjelder deg også. Det er jeg helt sikker på.

Når det gjelder at du lyver så kan jeg gi deg noen råd. Det jeg kan si er at det er ganske vanlig å lyve som barn/ungdom. Noen lyver for å stille seg selv i et bedre lys, mens andre lyver for å komme unna med noe. Uansett er det lurt å lære seg at å lyve stort sett ikke gjør ting bedre. På et eller annet tidspunkt kan løgnene avsløres og mange ting kan bli vanskelig.

Det er nok viktig at du prøver og finne noe som kan motivere deg for å slutte og lyve. Du må ha lyst til det og det leser jeg her at du allerde har. Jeg tenker at motivasjonen din nå allerede har kommet, fordi du skriver til oss om det. Du prøver å finne ut hva du kan gjøre for å slutte, og det er en god start.

Vær bestemt mot deg selv og ikke gi deg. Ha fokus på å fortelle det som er sant og vær deg selv. Du er da god nok som du er og trenger ikke lyve for å virke mer interessant!

Det kan være ganske vanskelig å skulle endre en sånn uvane på egen hånd så det er derfor lurt at du snakker med både fastlege din, helsesykepleier og dine foreldre om både det du sliter med av lyving i de periodene du føler deg oppstemt.

Mens du venter på annen hjelp kan du ringe Alarmtelefonen for barn og unge på telefonnummer 116111. Åpent kl. 15–08 (når barneverntjenesten har stengt). Døgnåpen telefon i helgene. Du kan også bruke Mental helse sin hjelpetelefon på 116 123. Der kan du snakke med noen som ønsker å lytte og som kan gi råd og støtte.

Ikke gi opp! Snakk med noen om det du sliter med. Du vil etter hvert merke bedring. Jeg legger ved noen artikler her til deg som jeg håper at du kan kikke litt på. Husk at det er Håp!

Ønsker deg masse lykke til videre!

Med vennlig hilsen Spesialist i Psykisk Helse, ung.no