Det sosiale for meg er veldig vanskelig.

Kjære jente 18 år,

Jeg forstår fortvilelsen din og savnet etter å ha venner. Du ønsker mer enn noe annet å fungere godt sosialt med andre, men har mange dårlige erfaringer så langt på skolen.

Jeg håper inderlig du finner deg til rette og finner venner du kan føle passer til deg, når du kommer på folkehøyskole.

Det er bra at du føler deg forstått og sett av psykologen din og at du føler den oppfølgingen har vært til hjelp.

Ofte er det slik, at når du blir mer voksen, tar egne valg, tørr å være deg selv i større grad, så er det lettere å finne de menneskene som passer best til deg.

Når du begynner på folkehøyskole, kanskje du kan forsøke å gå litt utenfor komfortsonen din, ta initiativ til å snakke med andre, vise interesse for andre og by litt på deg selv.

Den eneste måten å bli mer sosial på og lykkes sosialt, er å ta flere "sosiale sjanser", tenk at du er mer enn bra nok som du er, ta initiativ og snakk med andre. Det kan være lurt å vise oppriktig nysgjerrighet og interesse for andre. De fleste blir glade for at andre viser interesse.

Prøv å ha mest mulig medfølelse med deg selv, behandle deg selv med raushet og vennlighet. Altfor mange snakker nedlatende til seg selv (at man ikke er bra nok, pen nok, flink nok) og det gjør deg bare trist og bryter ned selvfølelsen. Gi deg selv positiv omtale og oppmuntring, selv om du ikke tror på det i begynnelsen. «Fake it, till you make it!»

Vær så snill, ikke gi opp å prøve, selv om du føler at du blir avvist. Jeg vet at det er tøft og at avvisning kan bryte oss ned, men du har lite å tape og mest å vinne på å fortsette å prøve å bli kjent med andre.

Jeg ønsker deg alt godt og lykke til!

Har lagt ved noen artikler som jeg håper kan være til hjelp.

Vennlig hilsen

Psykiatrisk sykepleier i ung.no