Trives best alene og sliter sosialt. Lurer på hvorfor det er slik.

Jente, 17

På barneskolen i 5./6. klasse begynte ting å bli vanskeligere og vanskeligere. Jeg var mye lei meg og trivdes ikke på skolen fordi jeg følte meg helt alene og annerledes. På u-skolen hadde jeg mye fravær, fordi ting ble bare verre. Mye depresjon, ensomhet og selvmordstanker. Jeg har vært i BUP, men ble behandlet som en kasteball ingen ville ta imot. Ikke har jeg fått noe spesiell veiledning eller diagnose som kunne ha gitt meg mange svar på hvorfor ting har vært så vanskelig og som det enda er. Jeg sitter og tenker. Jeg har blitt mer bevisst på at jeg trives best alene, er usosial og kommer dårlig overens med andre på min alder i både skole- og jobbsammenheng. Jeg føler meg så sliten og ukomfortabel blant andre, og tenker: Hva er galt med meg? I hver eneste klasse/gruppe jeg har havnet i, opplever jeg at andre ikke er hyggelige eller at jeg ikke trives. Er det heller meg det er noe med, og ikke de? Uansett hvor mye jeg prøver, hjelper det ikke. Jeg er så sliten, og vil ha svar, hjelp.

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei

Jeg vet ikke hvorfor det er slik at du blir ukomfortable sammen med andre eller hvorfor det er slik at du pr i dag trives best alene. Jeg tenker imidlertid at dette henger sammen. At årsaken til at du trives best alene ikke er fordi du vil være alene men fordi du ikke trives sosialt.

Det er ikke noe galt med deg! Mange kan ha perioder i livet hvor de ikke får det helt til sammen med andre. For de fleste løser dette seg selv, men for noen bør man få hjelp til å få det bedre med seg selv og sammen med andre. Jeg tror årsaken til at du ikke har det bra med andre kan være fordi du ikke har det bra med deg selv. Det er gjerne slik at man må ha det bra med seg selv for også ha det bra sammen med andre. Pr i dag har du ikke det bra med deg selv og derfor blir det også vanskelig sammen med andre.

Det jeg vil du skal gjøre er å snakke med noen om det du sliter med selv av vanskelige tanker og følelser og det du sliter med når du er sammen med andre. Det jeg råder deg til å gjøre er at du snakker med f.eks. helsesykepleier på skolen der du går og med fastlegen din. Vis gjernre de du snakker med det du har skrevet her til oss i ung.no.

Jeg kan ikke svare deg på hvorfor du sliter slik du gjør, men det vil du få hjelp til å finne ut av når/dersom du snakker med helsesykepleier og fastlegen din. Selv om du tidligere har gått i behandling på BUP, og det da ikke fungerte optimalt for deg, så betyr ikke det at det også vil bli slik i dag når du oppsøker hjelp. Du er nå eldre og det er derfor kanskje lettere for deg å forklare de som skal hjelpe deg hva det er du sliter med. Du er også sikkert mer mottakelig for hjelp. Jeg håper og anbefaler deg derfor til å snakke med både helsesykepleier og fastlegen din.

Ikke gi opp! Fortsett å prøve men snakke også med de jeg har anbefalt deg her. Jeg legger ved noen artikler her til deg som jeg håper at du kan kikke litt på. Jeg ønsker deg masse lykke til videre.

Med vennlig hilsen Spesialist i Psykisk Helse, ung.no

Besvart: 8.10.2021