Har det ikke bra på skolen, ingen vil være med meg, ingen bryr seg.

Hei,

Takk for at du skriver så åpent og ærlig til oss i ung.no

Det er forferdelig vondt å føle at ingen bryr seg om deg.

Vi trenger alle å bli sett og forstått, og føle oss viktige for andre, det er en naturlig egenskap ved oss mennesker. Vi trenger andre og formes i relasjon til andre.

Det er modig å innrømme at du har følt og føler deg ensom. Ved å dele dette med noen, kan du føle deg mindre ensom. Bare at noen forstår og ser deg i din smerte.

Kanskje vil andre kjenne seg igjen i hvordan du har det? Da kan det være godt å kjenne på et slags fellesskap knyttet til at man har det på samme måte.

Det er fint at du har begynt å snakke med helsesykepleier, jeg håper det var godt for deg.

Jeg vil også sterkt anbefale deg å tørre å være sårbar med noen, kanskje noen på din egen alder, tørre å by på deg selv og det du synes er vanskelig.

Ofte kan sjenerthet eller dårlig selvfølelse stå i veien for dette og det øker følelsen av ensomhet. Prøv å ta litt sosiale sjanser, gå utenfor komfortsonen din! Og ja, du kan utsette deg for å bli avvist, men du kan også vinne mye - som nærhet, fellesskap og tilhørighet.

Det er en styrke i deg at du tørr å snakke med andre voksne som du velger å stole på, som lærerne dine og (forhåpentlig) helsesykepleier. Kanskje er det flere som bryr seg enn du tror?

Hvis du gir foreldrene dine en sjanse til å være der for deg, kan du bli positivt overrasket?

Har lagt ved noen artikler som jeg håper kan være til hjelp.

Jeg ønsker deg alt godt og lykke til!

Vennlig hilsen

Psykiatrisk sykepleier i ung.no