Vil jeg gå ned i vekt av å spise laktosefritt?

Hei, og takk for at du skriver til oss i ung.no.

Laktosefrie produkter

Laktosefrie produkter og vanlige meieriprodukter er ganske like når det gjelder innhold av næringsstoffer og kalorier, og den ene er ikke bedre enn den andre så lenge du ikke har en laktoseintoleranse. Den største forskjellen mellom laktosefrie produkter og vanlige meieriprodukter er at laktosen, også kalt melkesukkeret, er brutt ned i de laktosefrie produktene for å gjøre det enklere å fordøye det i tarmen vår.

Laktoseintoleranse kjennetegnes ved at man har nedsatt evne til å bryte ned melkesukkeret (laktosen) i melken. Det er ikke farlig for de som har laktoseintoleranse å få i seg laktose, men det kan gi en rekke ubehag.

Ved laktoseintoleranse har man for lite laktase (enzymet som bryter ned melkesukker). Melkesukkeret passerer derfor ufordøyd gjennom tarmsystemet til tykktarmen der det i stedet brytes ned av bakterier. Dette kan gi ubehagelige symptomer som skyldes at bakteriene i tykktarmen danner gass. Det er heller ikke uvanlig å få diaré og mageknip.

Mange med laktoseintoleranse tror de må kutte ut alt av melk- og meieriprodukter, eller bare spise laktosefrie produkter, men dette er feil. De fleste med laktoseintoleranse tåler noe laktose, men mengden vil variere fra person til person. Melkeprodukter som tåles godt, og som med fordel kan inkluderes i kostholdet ved laktoseintoleranse, er hvite, faste oster, yoghurt og syrnede melkeprodukter.

Vektnedgang

Når det gjelder å få til en sunn og varig vektnedgang er det helt avgjørende at du finner et kosthold og en livsstil som du trives med, og som du kan opprettholde over tid. Gjør du ikke det vil du bare oppleve at vekten øker igjen så fort du begynner å spise normalt.

Hvis man som ungdom har behov for å gå ned i vekt, skal dette alltid skje under oppfølging av helsepersonell. Grunnen til dette er at det i ungdomsårene skjer store endringer i utviklingen din som er helt avhengig av at kroppen får tilført nok næring. Gjør den ikke det, kan det i verste fall føre til utvikling av sykdom.

Jeg vil derfor råde deg til å ta kontakt med helsesykepleier på skolen, helsestasjon for ungdom eller fastlegen din. De kan alle hjelpe deg med å vurdere vekten din, samt komme med gode råd tilpasset akkurat deg.

Ellers er prinsippet for å gå ned i vekt ganske enkelt: du må forbruke mer energi enn du inntar, det vil si at du må forbrenne flere kalorier enn du spiser. For de fleste innebærer dette et kosthold med fokus på sunne og næringsrike matvarer, samt økt fysisk aktivitet i hverdagen.

Dette er våre generelle råd for et sunt kosthold:

• Spis 4-6 måltider hver dag, inkludert mellommåltider. Vi anbefaler å spise hver 3.-4. time for å opprettholde en god sult- og metthetsregulering, konsentrasjon og energi til å fungere i hverdagen.
• Bruk mest mulig grove og fiberrike kornprodukter, både når du spiser brød, knekkebrød og frokostblanding.
• Spis to frukt og tre porsjoner grønnsaker hver dag, ha gjerne frukt og grønnsaker som mellommåltid.
• Nøtter inneholder sunne fettsyrer, og en liten neve egner seg godt som et mellommåltid.
• Velg magre meieriprodukter: Ekstra lettmelk, kesam, cottage cheese, smøreost og lettost.
• Velg magre kjøttprodukter: Karbonadedeig, kylling og svin er magert. Bruk mest mulig rene kjøttprodukter.
• Begrens mengden smør, bruk heller margarin og oljer, men pass på mengdene!
• Ha fisk til middag to dager i uka, og bruk også fisk som pålegg. Pass på at du får i deg både den fete og den hvite fisken.
• Ha minst 1/3 av middagstallerkenen med grønnsaker.
• Drikk vann som tørstedrikk.
• Unngå godteri, brus og kaker på hverdager, og begrens inntaket i helgene til en utvalgt mengde som du kan spise med god samvittighet.
• Bruk noe belgfrukter i matlagingen, dette er bønner, erter og linser.

Selv om kostholdet og økt hverdagsaktivitet er viktigst for å gå ned i vekt, er trening også en bidragsyter, og spesielt intervall- og styrketrening kan gjøre det lettere å miste noen kilo.

Jeg legger ved noen artikler der du kan lese litt mer om vekt, kosthold, trening og hvorfor man ikke bør ty til slankemidler. Håper dette var til nytte!

Vennlig hilsen

Klinisk ernæringsfysiolog, ung.no