Jeg føler meg glemt i familien min

Jente, 13

Jeg trenger hjelp. Jeg føler meg ikke helt på topp og flere ganger om dagen er jeg lei meg of føler at verden kræsjer sammen. Jeg har vært stressa hver eneste dag og jeg blir fort sur og irritert. Jeg sitter nede på romme mitt veldig mye og sosialiserer ikke så mye med andre folk noen ganger. Og være med på famillie middager og sånt stresser meg, dey tar også mye energi så når jeg allerede er sliten fra før så er jeg helt borte etter og resten av dagen. Hjemme er det vanskelig for jeg har en lille bror med x syndrom, og en lille søster som ligner litt for mye på meg selv. Mamma og pappa er alltid stressa og for det meste i dårlig humør. Og det er veldig urretferdig med at søskene mine får mere av godteri of snacks enn det jeg får. Jeg føler meg litt glemt og borte. Hva kan jeg gjøre for og gjøre dette bedre?

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei!

Så fint at du tar kontakt!

Det høres ut som om du har det veldig vanskelig. Har det vært slik lenge?

Grunnen til at jeg spør om det, er fordi du nå er i puberteten og da skjer det mange ting med kropp og sinn. Mange føler seg annerledes enn tidligere fordi tanker, følelser, hormoner osv gjør at mange synes denne tiden er skikkelig vanskelig. Mange føler på sterke følelser som sinne, irritasjon og kan også bli veldig lei seg. Følelsene er ofte sterkere enn tidligere. Kjennes det slik ut for deg?

Du skriver også at dine foreldre er slitne og stresset. Dette kan jo også smitte over på dere barna. Det at du har søsken som tar mer plass, gjør at du føler deg glemt og borte. Dette forstår jeg at må føles ensomt og urettferdig , du har behov for foreldre som ser deg og støtter deg , i stedet er fokuset deres på dine søsken.

Jeg vil anbefale deg å ta kontakt med noen som kan lytte til deg og hjelpe deg med situasjonen din. Har du en trygg voksen person du kjenner? En tante, bestemor, en venninnes mamma etc. som er god og lyttende?

I tillegg synes jeg du skal ta kontakt med en helsesykepleier på skolen din. Hen har taushetsplikt og vil kunne lytte til deg. Hen har god greie på barn/unge og psykiske vansker.

Sammen kan dere også finne ut hvordan du kan snakke med mamma og pappa om situasjonen din. Kanskje dere kan be inn mamma og pappa til en samtale?

Har du en fastlege du har et godt forhold til, kan du i stedet ta kontakt med hen.

Et familievernkontor kunne også være bra for hele familien din. Tilbudet er gratis og der jobber det fagfolk som er gode på problemer i familien. Jeg legger ved en artikkel om dette under. Jeg legger også ved andre artikler du kan kikke på.

Jeg håper du får det bedre:)

Lykke til, og ta gjerne kontakt med ung igjen!

Vennlig hilsen

familieterapeuten

Besvart: 15.1.2024