Strever med tvang, hva gjør jeg?

Jente, 13

Hei! Eg har slete med tvangstanker en god stund no og det er veldig vanskelig for meg. Eg har snakket med både mamma og bestevenninna min for en stund siden men det har blitt verre og eg tør ikke si det igjen siden eg føler at eg maser sånn på de! Eg prøver alt eg kan for og unngå og gjøre disse handlingene men det er nesten ingenting som hjelper.. eg har prøvd alt og eg har funnet en løsning men eg kan ikke fortsette med den siden det er sånn at nesten hvær gang eg får de tankene så biter eg meg sjøl inni munnen for og tenke på noe anna siden hver gang eg ikke gjør de tingene så tenker eg så lenge sånn “nei det er feil” , “no kommer noe dårlig til og skje snart og da er det din feil” så det funker jo men det sier jo seg sjøl at eg ikke kan fortsette sånn siden no har eg masse sår i munnen men eg prøver så hardt eg kan og la være og det har blitt litt bedre. Vet ikke hva eg skal gjøre! Eg føler eg ikke får den hjelpen eg trenger og vil ikke snakke med noen voksene på skolen eller mamma

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei!

Så fint at du skriver til oss og forteller oss hvordan du har det. Det er synd å høre at du strever med tvangstanker og at du har strevd med tvangstanker en stund. Jeg forstår godt at dette er vanskelig for deg.

Tvangstanker er påtrengende, uønskede tanker som gir ubehag. Ofte, men ikke alltid etterfølges de av tvangshandlinger, som er handlinger som utføres for å redusere ubehag.

Husk at en tanke bare er en tanke og ikke nødvendigvis reflekterer virkeligheten! Vi har omtrent 80 000 tanker i løpet av en dag og flesteparten av disse er negative. De fleste av disse lar vi bare passere, mens vi har en tendens til å henge oss oppi andre og bekymre oss og gruble. Jo mer vi henger oss opp i en tanke eller forsøker å unngå å tenke på den, desto mer påtrengende vil den oppleves.

Dersom du har det vanskelig er det viktig at du er ærlig om dette og snakker med en voksen. Ikke hold dette for deg selv. Det er god hjelp å få for dette.

Snakk med helsesykepleier på skolen din eller oppsøk helsestasjonen for ungdom der du bor. Vis gjerne det du har skrevet til oss her.

Jeg ønsker deg alt godt.

Vennlig hilsen psykologen, Ung.no

Besvart: 4.10.2021