Er redd for å ikke få et familieliv!

Jente, 20

Hei, jeg ble veldig psykisk syk og gjorde dét da slutt med exen for 2 år siden. Etter 1,6 år ilag. Alle tankene gjennom de siste 6 mnd handlet om vansklige situasjoner med meg og han. Ofte relatert til sosiale situasjoner, jeg følte meg blant anna holdt igjen når jeg var med venner. Var typisk sånn hvis han ikke skulle drikke, så ville han ikke at jeg skulle. Var redd de mislikte han når det ofte ble dumt, er nå i ettertid redd det også påvirket valget mitt. At det bare var overtenking. Det endte jo med at vennene mine ikke kuttet han ut, jeg klarte ikke og akseptere det, ialfall ikke når mange av problemene var relatert til sosiale situasjoner med dem i. Jeg har droppet hele den gjengen. Nå henger de med han og nye damen, er vondt å se. Jeg får tanker som om vi kunne funket, overtenkte jeg bare, satt jeg ikke pris på det fine med han, er jeg verdiløs, finner jeg noen gang noen bedre og trust issues Eneste målet i livet er å få mann og barn, er så redd jeg ikke vil få det til.

Hei,

Takk for at du skriver til ung.no.

Det du beskriver, høres veldig tungt ut. Når man har vært psykisk syk, kan det være ekstra vanskelig å stole på egne vurderinger i ettertid. Mange begynner å gruble på om de tok feil, om de overtenkte eller om forholdet egentlig kunne fungert. Slike tanker er vanlige, men de betyr ikke nødvendigvis at konklusjonen du kom til var feil.

Samtidig beskriver du flere ting som gjorde at du ikke hadde det godt i forholdet, blant annet at du følte deg holdt igjen sosialt. Det er viktig å ta de opplevelsene på alvor. At vennene dine fortsatt har kontakt med ham, sier ikke noe om hvorvidt dine erfaringer var riktige eller gale. De hadde et annet forhold til ham enn det du hadde.

Jeg hører også at det gjør veldig vondt å se at han har gått videre, særlig når du samtidig har mistet kontakten med vennegjengen. Det er en stor sorg, og da er det lett at tankene begynner å idealisere det som var og stille spørsmål ved alle valgene man har tatt.

Det som bekymrer meg mest i det du skriver, er at du kjenner på verdiløshet og frykten for aldri å få den fremtiden du ønsker. Du er 20 år, og selv om det kanskje ikke føles slik nå, har du god tid til å møte en partner og få familie dersom det er det du ønsker. Akkurat nå kan det viktigste være å få hjelp til å sortere tankene, slik at frykten ikke får definere hvordan du ser på deg selv eller fremtiden.

Håper svaret mitt er til hjelp. Ønsker deg alt godt!

Vennlig hilsen

helsesykepleier

Besvart: 9.7.2026