Jeg bor på institusjon, stoler ikke på noen og føler meg ikke velkommen.

Hei.

Å ikke føle seg velkommen er en vond følelse. Og det er forståelig at det ikke er så lett å bo på institusjon. For jeg antar at det er en årsak til at du bor der du bor og at du har endel opplevelser som gjør at du ikke stoler på voksne?

Samtidig synes jeg det er flott at du er så bevisst din egen måte å møte andre på, og ser selv at du velger å snakke negativt om de voksne. Og det er aldri vanskelig å finne noe negativt å si om andre, for vi er alle fulle av feil og mangler. Men det som er så leit ved at en har dette fokuset, er at andre også møter en negativt og da er det ikke rart at det vekker tanker om at du ikke er velkommen.

Men en kan velge hva en vil fokusere på, legge merke til og hva en vil overse. Og da synes jeg du skal forsøke med å begynne med deg selv. Er en fornøyd med og glad i deg seg selv, er det lettere å møte andre positivt og gi dem en sjanse. Hva kan du si til deg selv som gir deg selv oppmuntring og trøst i stede for kritikk. Og forsøk heller å snakke med de voksne om hva som kan gjøres for at du skal bli tryggere på dem.

For du skriver at du ikke stoler på de voksne. Tillit og det å stole på, er noe en må fortjene samtidig som det er urettferdig å ikke gi andre en sjanse til å vise at de er til å stole på.

Men det kan kanskje hjelpe å snakke med noen utenom institusjonen om hvordan du har det og hvordan du opplever situasjonen. Hva med å ta en prat med helsesykepleier på skolen eller på helsestasjon for ungdom. Sammen kan dere finne ut hva du og andre kan gjøre for at du skal få det bedre.

Eller er det noen andre voksne rundt deg som du kan snakke med? En lærer, din kontaktperson i barnevernet, en slektning eller andre voksne. Det hjelper å snakke med noen når en synes livet er vanskelig og urettferdig.

Jeg håper dette var til hjelp for deg og ønsker deg alt godt.

Vennlig hilsen helsesykepleier, Ung.no