Forventningene er for store, blir stresset, kvalm og får selvmordstanker

Hei kjære deg,

Det er helt vanlig å føle seg kvalm og ha problemer med hukommelse og konsentrasjon når vi er stresset over lengre tid. Stress kan være positivt – det hjelper oss å prestere når det virkelig gjelder og viser oss hva som er viktig for oss. Men når kravene blir for store over tid, og vi stadig opplever å mislykkes, slutter stresset å være hjelpsomt. For mye stress gjør det vanskeligere å holde fokus og konsentrere seg, spesielt på skolen.

Det virker som om kravene som stilles til deg er for høye. Kanskje er det krav du stiller til deg selv, krav fra de rundt deg, eller krav du opplever at samfunnet stiller – kanskje en kombinasjon av alle tre? Mange unge føler at det å være flink og suksessfull er nøkkelen til lykke. Men det stemmer ikke nødvendigvis! Vi har alle våre egne styrker og svakheter. Det kan være bra å utfordre seg selv og prøve å bli bedre, for det gir en god følelse når vi lykkes. Men det er viktig at målene er oppnåelige. Når kravene stadig er for store, og vi igjen og igjen blir overveldet og mislykkes, påvirker det selvtilliten vår negativt. Husk: Det er ikke alltid en sammenheng mellom hvor mye du har øvd og hvilken karakter du får, eller hvor flink og suksessrik du er og hvor bra du har det i livet.

Bestem deg for at "godt nok" faktisk er bra nok! Tenk gjennom hva som virkelig betyr noe for deg. Kanskje har du interesser, mennesker, eller andre ting som betyr mer for deg enn skoleprestasjoner. Velg å bruke tid på disse tingene også, og tillat deg å gjøre det med god samvittighet. Det er en viktig livsvisdom.

Vær glad i deg selv for den du er, ikke for det du oppnår. Når vi ikke får til det vi ønsker, trenger vi å gi oss selv forståelse og trøst, ikke unødvendig kritikk og negative vurderinger. Det er viktig å ha medfølelse med seg selv. Denne følelsen kalles selvmedfølelse, og det er fint å øve seg på å kjenne på. Du gjør det ved å tillate deg selv å ikke alltid prestere og ved å vise deg selv forståelse når ting ikke går som planlagt.

Det er tungt når selvtilliten er lav, og tidligere mobbing gjør det vanskelig å være seg selv, og plager deg når du skal danse foran andre. Jeg forstår at du har det vanskelig. Da kan man få tanker om å ta ditt eget liv. Husk at tanker bare er tanker. Mange har slike tanker i løpet av livet når de har det vondt og ikke vet hva de kan gjøre for å få det bedre. Det viktigste er at du forteller noen om disse tankene.

Du kan snakke med helsesykepleier på skolen eller på helsestasjonen for ungdom hvis det føles vanskelig å snakke med noen hjemme. Eller kanskje du kan betro deg til en person du stoler på, som en lærer eller et familiemedlem. Det viktigste er at du sier det til noen.

Prøv å være åpen for at fremtiden kan bli bedre enn du frykter. Det er viktig å holde fast ved den muligheten, selv når ting er tungt.

Jeg sender deg mange varme tanker!

Vennlig hilsen

Psykolog, ung.no