Føler ikke at jeg kan uttrykke meg selv uten at noen blir skuffet!

Hei,

Takk for at du skriver til ung.no.

Det du beskriver handler ofte om å finne sin egen identitet samtidig som man er veldig bevisst på hva andre kan mene. I tenårene er dette spesielt vanlig, fordi man både ønsker å uttrykke seg og samtidig høre til.

Det kan kjennes ut som en “indre stemme” som stopper deg, men ofte er dette en blanding av usikkerhet og en sterk selvkritisk tanke. Den prøver å beskytte deg mot å bli dømt eller føle deg utenfor, men den blir gjerne for streng og lite rettferdig.

Når du får følelsen av at andre blir skuffet over deg, så er det viktig å huske at det ofte er en antakelse og ikke noe du faktisk vet. Vi mennesker er ganske dårlige til å lese andres tanker, og vi overvurderer ofte hvor mye andre følger med på små endringer hos oss.

Det er også helt normalt å bli påvirket av stereotypier. Mange føler at de må “passe inn” i en bestemt type for å kunne like noe eller være en del av et fellesskap. Men i virkeligheten er det rom for mye mer variasjon enn det vi ofte tror.

Når du kjenner på dette, kan det være nyttig å øve på små steg i stedet for store endringer. For eksempel å tillate deg selv å utforske noe uten å måtte “eie” identiteten fullt ut med en gang. Du kan tenke at du bare tester, ikke forplikter deg.

Det kan også hjelpe å stille seg selv et rolig spørsmål i situasjonen: “Hva hadde jeg sagt til en venn som følte det samme?” Ofte er vi mye mildere mot andre enn mot oss selv.

Hvis disse tankene tar mye plass eller gjør at du holder deg tilbake fra ting du egentlig har lyst til over tid, kan det være lurt å snakke med helsesykepleier på skolen eller en annen trygg voksen. Det kan være godt å få sortert tankene sammen med noen utenfra.

Håper svaret mitt er til hjelp. Ønsker deg alt godt!

Vennlig hilsen

helsesykepleier

Vi har valgt ut dette for deg

Hva er forskjellen på selvtillit og selvfølelse?

Trenger du noen å snakke med?