Vanskelig å bo med mamma nå, vi har vært igjennom mye pga søsteren min

Hei!

Det du skriver er abslutt ikke dårlig forklart<3 Du setter ord på et vanlig problem i familier der en bror eller søster har hatt utfordringer som har preget alle og foreldre er slitne. Da kan man som det andre søskenet føle at man må ta seg sammen og ikke lage ennå mer bråk for foreldrene, man kan typisk bli den stille og snille ungen. Og så holder man inne egne problemer, i frykt for å gjøre foreldre ennå mer slitne. Kjenner du deg igjen i at det er sånn for deg?

Det er forståelig at foreldre har motstand i seg mot å ta i mot ennå flere vanskeligheter. Slik din mor helt sikker har når hun sier at "du tar livet av henne". Men en sånn ting er ikke OK å si, og det er i alle fall ikke sant, uansett hvor sliten hun er. Det er ikke din skyld om mamma opplever stress eller overbelastning i sitt voksenliv! Det er nok summen av mange ting som gjør det sånn for henne og hun har ikke lov å legge alt over på deg! Foreldre har ansvar for alle barna sine, de må klare å støtte og gjøre det trygt for alle barna sine å si ifra om problemer, uansett om ett av dem har hatt vanskelige tider før.

Det må ha vært krevende for deg og da søsteren din fikk problemer - som du skriver, det er mange vonde minner og frykt. Sånt sitter jo i kroppen lenge. Har det sammenheng med selvmordstanker og selvskadingen du opplever nå? Jeg kan tenke meg at du kjenner på uro og stress inni deg på samme måte som mamma gjør. Så dere er jo på en måte litt sammen om å ha det vanskelig på grunn av alt som har skjedd.

Jeg blir samtidig glad for å lese at dere også oppi alt har det artig sammen og at du er glad i henne. Da har dere mye fint å bygge videre på. Dere har en viktig relasjon og jeg tror det kunne vært fint for dere å finne noen å snakke med felles, om hvordan dere har hatt det og har det nå. Og hvordan dere skal finne en måte å leve på sammen videre. Det er ingen som klarer å takle sånne vanskeligheter alene. Det er helt fint og viktig å be om hjelp til samtale da.

Kan du spørre mamma om hun kunne tenke seg det? Du kan starte med å si hvor glad du er i henne og at det derfor er viktig for deg å bruke tid med henne til å snakke ut om alt, inkludert å få sagt ifra hvordan du faktisk har det. Du har rett på beskyttelse og hjelp du og - jeg er sikker på at moren din egentlig ønsker å få vite det sånn at hun kan være der for deg og ikke det skal bli ennå et barn med store problemer som hun ikke klarer å hjelpe. Så selv om det føles vanskelig, si ifra!

Et sted dere kan kontakte for å få noen å snakke med er familievernkontoret. Les mer om hvordan de jobber her. Det er gratis å gå dit og de som jobber der er erfarne med å snakke med foreldre og barn sammen om vanskelige temaer.

Du kan eventuelt også kontakte helsestasjon for ungdom i bydelen/kommunen din og snakke med noen der alene først. Og så kan de hjelpe deg å koble på moren din etterhvert. De som jobber på ungdomshelsestasjon er vant til å snakke med ungdommer som har problemer hjemme og de dømmer ingen. De har taushetsplikt.

Nå vet jeg ikke hva som har gjort det vanskelig for søsteren din tidligere men når jeg leser det du skriver tenker jeg at du er en pårørende til henne. Da kan du også ha nytte av å snakke med noen på et pårørendesenter der de snakker med søsken. Les mer her og her om hvordan du eventuelt kan komme i kontakt med et slikt tilbud.

Det er fint at du skrev inn hit. Det viser at du vil ta vare på deg selv og på forholdet ditt til mamma og at du øsnker å forstå situasjonen bedre. Det er en bra ting. Jeg håper tipsene mine kan brukes. Lykke til!

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no